Utslippet av lystgass (N2O) fra jord utgjør cirka én tredel av landbrukets totale klimapådriv, og må reduseres hvis vi skal nå målet om et klimasmart landbruk. Det er lettere sagt enn gjort, fordi N2O-utslippet reguleres av jordens mikroflora, som er ekstremt vanskelig å regulere.
Dyrker gunstige bakterier
Grunntanken er enkel: landbruksjord tilføres store mengder organisk materiale i form av planterester, husdyrgjødsel, og slam fra kloakkrenseanlegg. En økende andel av denne materialstrømmen går nå via biogass-anlegg før det tilføres jord. Dette gir oss en mulighet til å dyrke opp store mengder «gunstige» bakterier i avfallet fra biogassproduksjonen, som så tilføres jord. Nyttig og billig, men ikke så enkelt å gjennomføre.
Jonassens «gunstige» bakterier er slike som effektivt reduserer den farlige klimagassen N2O til harmløst N2. Denne egenskapen avhenger av organismenes genetiske utrustning, man også av hvordan de regulerer genuttrykket, det vi kaller den regulatorisk fenotypen. For å studere denne reguleringen bruker man modellorganismer, organismer som er grundig karakterisert gjennom lang tids dyrking i laboratoriet.
Slike modellorganismer er ubrukelige i jord; sannsynligvis fordi de er blitt domestisert i laboratoriet. Jonassen har derfor søkt etter «ville» N2O-spisende bakterier i jord og avfallet fra biogassproduksjonen, ved først å anrike dem under spesielle betingelser, så identifisere dem via sekvensering av anrikningens gener og proteiner, for til slutt å isolere enkeltorganismer.
Gode resultater
Arbeidet har båret frukter: flere isolerte organismer har vist seg å ha svært gunstige geno-/fenotyper, de gror godt i bio-avfallet, og når vi gjødsler jorden med dette, faller N2O-utslippet fra jord dramatisk.
Arbeidet er et samarbeid mellom NMBU Nitrogen Group og Vestfjordens Avløpselskap. Samarbeidet vil fortsette for å utvikle robuste rutiner som kan tas i bruk på biogassanlegg, som dermed kan tilby bonden et gjødselprodukt som reduserer utslippet av N2O.