Brannøvelser på Svalbard forurenser arktisk vann

Da er det perfluorforbindelser (PFAS) det er snakk om, forteller Roland Kallenborn.

NMBU-professoren forsker på disse miljøgiftene, som ikke vært et problem i Arktis tidligere. Nå er de funnet på Svalbard, også, både i Longyearbyen og Ny-Ålesund, der de renner ut i miljøet og gjennom avløpsvannet. 

Hoper seg opp 

Perfluorerte stoffer er syntetiske stoffer som ikke brytes ned i naturen. Det betyr at de kan hope seg opp i mennesker og miljø. De brukes blant annet til å impregnere tekstiler, i matemballasje, i teflonbelegg i stekepanner og kokekar og i skismurning. 

Dessuten finnes slike stoffer i vannbasert brannskum som vanligvis brukes til å beskytte store industrianlegg som for eksempel offshoreinstallasjoner og flyplasser. 

– Vi har jobbet sammen med flere norske forskningsinstitusjoner, blant andre NILU, NGI og NPI, for å undersøke disse nye forurensningene. I Longyearbyen ser vi at flyplassen er en viktig forurensningskilde for perfluorforbindelser. Brannøvingsfeltet slipper PFAS direkte ut i miljøet i form av avrenning etter brannøvelser, forteller Kallenborn.

– Vi har funnet relativt høy konsentrasjon i avløpsvannet, også.  

Halvparten av Gardermoen 

Forurensningen nærmer seg nivået på det norske fastlandet. Og det på en flyplass som har bare én til tre avganger om dagen, ved et tettsted med færre enn 2500 fastboende. 

– Konsentrasjonen som vi fant, var halvparten så høy som den vi fant på Gardermoen. Der er jo bruken mye større. Dette er viktig informasjon for myndighetene, sier Roland Kallenborn. 

Også på den andre siden av Longyearbyen har forskerne funnet PFAS-utslipp i vannet som siger ut fra et gammelt avfallsdeponi innerst i Adventdalen. Deponiet ble brukt frem til slutten av 1990-tallet. 

– Dette er de to hovedkildene som vi ser til den typen av forbindelser, forteller NMBU-professoren. 

Ikke så rent likevel 

Han understreker at Svalbard generelt blir ansett som et veldig rent og uforstyrret miljø.

NILU beskriver hvordan Zeppelinobservatoriet ved Ny-Ålesund er lagt der luften er renest på den nordlige halvkulen. Ny-Ålesund er et av de stedene i verden der luftforurensningen er målt lengst sammenhengende, siden 1980-tallet. 

– Gjennom arbeidet vårt har det kommet mer og mer frem at vi har en lokal utfordring i form av forurensninger som ikke har vært overvåket så lenge ennå. Det er relativt nytt, dette at vi ser på nye miljøgifter og lokale forurensninger i Arktis, forteller han.

– Det er bare to år siden det internasjonale arktiske overvåkingsprogrammet ga ut den første rapporten sin om nye, lokale forurensninger i Arktis. 

Forskerne har også sett på hvor mye miljøgifter som har funnet veien til forskjellige dyre-, fiske- og fuglearter. Tidligere er det vist hvordan to tredjedeler av de hekkende polarmåkene på Bjørnøya forsvant mellom 1986 og 2010, først og fremst på grunn av økt langtransportert forurensning. 

Denne gangen fant Kallenborn og kollegene hans dobbelt så mye PFAS i måker som i fisk, men de kan ikke si hvor mye som kommer fra de lokale forurensningskildene. 

Flyplassen i Longyearbyen slipper ut overraskende mye perfluorerte stoffer. Professor Roland Kallenborn har funnet miljøgifter som ikke har vært et problem i Arktis tidligere.
Foto
Georg Mathisen

100 ganger høyere 

I tillegg til brannøvelsesanlgget er det luftstrømmene fra resten av den nordlige halvkulen som antas å være den største kilden til PFAS-forurensning på Svalbard.

Det fastslo Roland Kallenborn sammen med kolleger fra NMBU, NILU og Sveriges lantbruksuniversitet i en artikkel som de fikk publisert i tidsskriftet Environmental Science and Pollution Research i 2018. 

Da fant ikke forskerne spesielt høye PFAS-konsentrasjoner i sjøvannet. I smeltevannet like ved flyplassene i Longyearbyen og Ny-Ålesund, derimot, var konsentrasjonen opptil 100 ganger høyere enn på andre steder i nærheten. 

Gjør virkningen mindre 

– Generelt er PFAS-nivåene i ferskvann lavt til ultralavt, og også sjøvannet i havneområdene er lite forurenset. Men den lokale forurensningen fra brannøvingsfeltene i Longyearbyen og Ny-Ålesund er betydelig, fastslår de i artikkelen. 

Nå arbeider NMBU med et prosjekt som Norges Geotekniske Institutt (NGI) leder for å se nærmere på hvordan de negative virkningene fra PFAS-er kan gjøres mindre. Roland Kallenborn varsler en artikkel fra prosjektet i tidsskriftet Environmental Science: Processes & Impacts tidlig i 2021. 

– Den bekrefter igjen at hovedutslippene i Longyearbyen skjer ved flyplassen, forteller han. 

Published 5. januar 2021 - 12:10 - Updated 8. mars 2021 - 14:44