I et innlegg i Dagens Næringsliv 9. september skriver professor Knut Einar Rosendahl og førsteamanuensis Olvar Bergland, begge ved Handelshøyskolen NMBU, om hvorfor tiltak som makspris på strøm ikke er løsningen på strømkrisen. Rosendahl er også tilknyttet Skatteforsk.
Rosendahl og Bergland skriver at krav som blant annet makspris ser bort fra hva det egentlige problemet er: Vi har for lite energi i Europa akkurat nå. De høye strømprisene er budbringere – de forteller oss at vi må redusere gapet mellom tilbud og etterspørsel. Da nytter det ikke å skyte budbringeren, ved å sette strømprisen kunstig lav og håpe på det beste. Da øker risikoen for rasjonering og blackout.
Videre skriver de at å øke tilbudet av energi er vanskelig på kort sikt. Dermed må forbruket reduseres. For eksempel kan myndighetene, koordinert med EU, inngå avtaler med store strømkunder og betale dem for å redusere driften i en periode. Og jo flere som reduserer forbruket av gass og elektrisitet i Europa, desto lavere blir prisene og risikoen for rasjonering blir mindre.
De forklarer videre hvorfor strømprisen reflekterer gassprisen. Strømprisen forteller oss at om tilbudet skal økes, vil det skje gjennom gasskraft. Hvis det fantes annet strømproduksjon som på kort sikt kunne økes til en lavere kostnad, ville det allerede ha skjedd. Det betyr at når vi vurderer om vi skal bruke litt mer eller litt mindre strøm, så innebærer det, iallfall de fleste dagene, litt mer eller litt mindre produksjon av gasskraft. Og da er det mest fornuftig at prisen vi betaler reflekterer nettopp kostnaden ved denne produksjonen.
Les hele innlegget her.
Fakta
Abonner på nyheter fra Skatteforsk ved å melde deg på her.