Folkehelsen etter covid-19

Foto: Shutterstock
Foto: ShutterstockFoto: Shutterstock

Koronapandemien gir mange lærdommer om hvordan beredskapen i Norge og ellers i verden kan styrkes. I en ny rapport fra Folkehelseinstituttet oppsummerer blant annet Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum hvilke helsekonsekvenser endringene i arbeidslivet kan ha forårsaket.

Pandemien har hatt store innvirkninger på arbeidsmarkedet, og den har rammet bredt, men ulikt. Noen sektorer har kunnet tilpasse arbeidsformen, mens andre har måttet avbryte all økonomisk aktivitet og permittere eller si opp ansatte.

Særlig opplevde unge mennesker, arbeidstakere i Oslo, og ansatte innen overnattings- og serveringsvirksomheter permitteringer og jobbtap gjennom 2020 og 2021. For andre yrkesgrupper, som helsearbeidere og lærere, økte etterspørselen og arbeidspresset. Arbeidstakere med lav inntekt har vært mer utsatt for å bli permittert eller miste jobben.

Pandemien kan ha hatt flere virkninger på helsen gjennom arbeidsmarkedet som bør undersøkes nærmere. Ut ifra tidligere forskning er det grunn til å forvente at permitteringer og jobbtap har hatt konsekvenser for folkehelsen.

Forskning viser tydelig at arbeidsledighet har negativ helseeffekt, og FHI peker derfor på behovet for å følge utviklingen i gruppene med høyest jobbtap etter hvert som arbeidsmarkedet normaliseres. Blant annet rapporterer personer som mistet jobben under pandemien flere psykiske plager enn personer som ikke mistet jobben. Det er viktig å følge denne utviklingen tett når samfunnet normaliseres for å begrense langsiktige negative virkninger på helse og deltakelse i arbeidslivet.

Hele rapporten kan leses her.

Interessert i pandemiens påvirkning på arbeidsliv og økonomisk aktivitet? Les mer på vår temaside om COVID-19.

Publisert - Oppdatert

Del på