Covid-19: Konsekvenser for innvandreres arbeidsmuligheter

I en tilsvarende rapport fra 2019 ble det konkludert med at Danmark, Finland, Norge og Sverige har store utfordringer med å integrere innvandrere i arbeidsmarkedet, og spesielt lavt utdannede personer fra utenfor EU. Den nye rapporten peker på at pandemien ser ut til å ha forverret situasjonen.

Ikke alle grupper har blitt truffet likt av den økende arbeidsløsheten under pandemien. Pandemien traff arbeidsmarkedene til mennesker født i utlandet spesielt hardt, og tidlig forskning tilsier at migranter, og spesielt nylig ankomne innvandrere, har hatt høyere sannsynlighet for å miste jobben. Bildet er likevel ikke identisk i alle land og grupper – når det gjelder unge mennesker har noen nordiske land faktisk sett en større nedgang i ansettelser blant innfødte enn blant innvandrere.

Vi vet enda lite om den totale påvirkningen pandemien vil ha på arbeidsmarkedet. I tillegg til den raske økningen i arbeidsløshet vil vi også kunne se langsiktige konsekvenser av både forverret helse og dårligere tilgang på utdanning for barn og unge. Slike effekter er vanskelige å måle basert på nåværende data, men det er i det minste sannsynlig at de ikke forbedrer arbeidsmarkedssjansene blant innvandrere og deres etterkommere.

Krisen har også belyst risikoen ved å gjøre seg avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dersom framtiden bringer mer usikkerhet og begrensninger på internasjonal mobilitet, kan en større selvforsyningsgrad i arbeidsmarkedet bli nødvendig.

Rapporten påpeker også faren for et “kappløp mot bunnen” der land forsøker å avskrekke uønskede innvandrere ved å minimere velferdsgodene. Slike prosesser kan senke velferdstilbudet til et så lavt nivå at det blir suboptimalt både med tanke på ulikhet, arbeidslivsdeltakelse og integrering.

Avslutningsvis gir rapporten noen hovedpunkter om hvilken politikk og hvilke tiltak som bør gjennomføres dersom vi skal forbedre arbeidslivsdeltakelsen blant innvandrere raskest mulig. En førsteprioritet burde være å begrense omfanget av langsiktig arbeidsledighet i marginaliserte grupper og risikoen for at personer forlater arbeidsstyrken. Dette inkluderer å følge med på om den økonomiske oppgangen leder til høyere etterspørsel etter arbeidskraft tilbudt av innvandrere, eller om målrettede tiltak gjennom lavere ansettelseskostnader trengs. Styrking av utdanning og opplæring kan også være nødvendig. En andreprioritet burde være å minimere de alvorlige konsekvensene fra skolenedstengninger, online-timer, og andre restriksjoner på utdanningssystemet. Disse konsekvensene vil sannsynligvis være størst blant forulempede grupper, der innvandrerbarn og -ungdom er overrepresentert.

Hele rapporten kan leses her

Interessert i pandemiens påvirkning på arbeidsliv og økonomisk aktivitet? Les mer på vår temaside om COVID-19.

Published 20. januar 2022 - 22:20 - Updated 2. February 2022 - 9:32