Én av tre blant barn og unge får en psykisk diagnose eller behandling i løpet av barndommen. Våre funn tyder på denne sykeliggjøringen kanskje har gått for langt, skriver Simen Markussen.
Simen Markussen skriver 7. mai i Dagens Næringsliv om arbeidsliv og ungdoms psykiske. En økende andel skoleelever rapporterer psykiske plager, og andelen med en diagnose har også økt. Hva har det å bli eksponert for behandling og utredning for psykiske helseplager å si for disse ungdommene på skolen og i arbeidslivet. Behandler vi for mange, eller for få?
I en nylig publisert artikkel i Søkelys på Arbeidslivet undersøker Markussen sammen med Knut Røed dette ved hjelp av registerdata for bruk av helsetjenester og diagnoser, skoleprestasjoner (grunnskolepoeng), arbeid, inntekt og trygd.
Markussen og Røed sammenligner variasjonen mellom kommuner i diagnostisering og behandling av barn og unge, hvor ulik befolkningssammensetning er hensyntatt. De finner at barna i kommuner med høy slik tilbøyelighet til å diagnostisere/utrede/behandle unge for psykiske lidelser, også gjør det dårligere på ungdomsskolen, fullfører sjeldnere videregående skole, mottar oftere AAP/uføretrygd ved 24 års alder, tjener mindre og er sjeldnere i jobb når de er 28 år.
De tolker funnene som at sykdomsorienteringen kan ha blitt for omfattende og at det har negative effekter, samtidig som de understreker metodologiske usikkerheter og at resultatene bør sees i sammenheng med annen forskning.
Les hele kronikken her.
Les hele artikkelen «Bidrar medikalisering av ungdom til utstøtning fra skole og arbeidsliv?» her.
Fakta
Abonner på nyheter fra Skatteforsk ved å melde deg på her.