Kronikk: By mot land?

Bygd og by har stått steilt mot hverandre i det siste. Helt nylig er dette satt på spissen i diskusjonen om vaksinefordeling og hvorvidt Oslos innbyggere «ikke klarer å følge reglene», men kampen mot sentralisering og utarming av distriktene pågikk også lenge før koronapandemien.

I en kronikk publisert i Dagens Næringsliv fredag 12. mars skriver Simen Markussen om forskjeller mellom by og land, med bakgrunn et nylig publisert arbeid om økonomisk segregering i Norge.

I artikkelen «Økende inntektssegregering i norske byregioner» bruker Simen Markussen, Øystein Hernæs, og Knut Røed norske registerdata for hele befolkningen i perioden 1993-2017 for å undersøke sammenhengen mellom inntekt og bosted over tid. Befolkningen deles inn i 20 like store grupper sortert etter yrkesinntekt, samt etter alder og kjønn.

Storbyregionene ligger alle over snittet, mens både regioner rundt små og mellomstore byer, samt mer rurale regioner, ligger under snittet (med variasjon innen disse gruppene). Men studeres utviklingen over tid blir bildet et helt annet. Oslo-regionen har hatt nedgang siden starten av 2000-tallet, Stavanger/Sandnes og Bergen har ligget stabilt, før særlig Stavanger/Sandnes gikk på en oljepris-smell i 2014, mens Trondheim har hatt en betydelig økning over tid. De regionene som likevel har hatt en klarest økning er de mest rurale.

Folk som bor i byene har altså en høyere inntekt enn folk som bor i distriktene, men forskjellene øker ikke, de krymper.

Studien analyserer også den økonomiske segregeringen mellom nabolag innen samme region. Segregering har økt i stort sett alle byregioner, men i mer rurale strøk finner de få tegn til økende segregering. Sannsynligvis henger økende segregering og innvandring tett sammen.

Hele kronikken kan leses her.      

Artikkelen «Økende inntektssegregering i norske byregioner» kan leses her.