Er det optimalt med én eller flere nullutslippsløsninger i transportsektoren?

I working paperet «The Tradeoff between Indirect Network Effects and Product Differentiation in a Decarbonized Transport Market» ser Andreassen og Rosendahl nærmere på hvilke faktorer som avgjør hvorvidt det er optimalt med én eller flere nullutslippsteknologier i en avkarbonisert transportsektor, og hvilke politiske virkemidler som bør brukes.

Dette blir undersøkt både teoretisk og numerisk med en statisk partiell likevektsmodell for markedet for veitransport.

Hva som er optimalt er en avveining mellom fordelene ved produktdifferensiering og fordelene indirekte nettverkseffekter. Mer enn én type nullutslippsteknologi gir større variasjon for konsumentene, både privatpersoner og næringslivet, der ulike teknologier har ulike fordeler. Dette taler for at det er optimalt med flere teknologier. Samtidig er det indirekte nettverkseffekter ved at nytten av et nettverk av fylle/ladestasjoner er høyere jo flere stasjoner det er, noe som taler for kun én teknologi.

To viktige faktorer som avgjør hvorvidt det er og hvorvidt det bør være én eller flere nullutslippsteknologier er:

·       I hvor stor grad de to teknologiene er substitutter

·       Antallet kjøretøy av den andre teknologien

De numeriske resultatene indikerer at med to inkompatible nettverk er to ulike teknologier optimalt fremfor én, dersom de ikke er for nære substitutter. Den optimale løsningen kan oppnås ved en subsidie av lading/fylling, som sørger for at kundene kun betaler for driftskostnaden ved lading/fylling. En midlertidig stimulus av en teknologi kan også være nødvendig for å sikre at den kommer over en viss kritisk masse, som er nødvendig for at teknologien skal kunne etablere seg i markedet.

Working paperet er publisert på CESifo og kan leses i sin helhet her.