Hvem ble rammet av de norske krisetiltakene, når og hvorfor?

  • Covid Economics
    Foto
    Skjermdump fra Covid Economics

I en ny artikkel i Covid Economics brukes norske sanntids-arbeidsledighetsdata i kombinasjon med registerdata til å analysere omfang og dynamikk i permitteringer og oppsigelser i kjølvannet av krisetiltakene.

Hvem ble rammet av de norske krisetiltakene, når og hvorfor?

Prosjektet er et samarbeid mellom forskere fra Frischsenteret, NAV, Skatteforsk og Columbia University, og gir et unikt bilde i COVID 19-krisens omfang og utbredelse. Hele artikkelen er tilgjengelig i online-tidsskriftet Covid Economics

COVID-19 krisen inntraff brått over hele verden, og da smittevernstiltak ble iverksatt førte det til en massiv reduksjon av økonomisk aktivitet. I Norge ble smittevernstiltakene annonsert 12.mars, og i løpet av de neste ukene søkte 360 000 mennesker om dagpenger. Dette tilsvarer rundt 12 % av arbeidsstyrken.

Ved å bruke unike sanntidsdata fra NAV med alle permitteringer og oppsigelser for perioden 1.mars til 19.april koblet til registerdata finner forskerne følgende hovedfunn:

·         Permitteringer og oppsigelser begynte i sektorene i økonomien som ble direkte berørt av krisetiltakene, men spredte seg raskt over til resten av økonomien. Etter fire uker var to tredjedeler av permitteringer og oppsigelser gjort i bedrifter som ikke var direkte rammet av smittevernstiltakene.

·         Nær 90 prosent av arbeidstakere har søkt om dagpenger er permittert, ikke oppsagt.

·         Antallet oppsigelser tilsvarer en 1,5 prosentpoengs økning i arbeidsledigheten, en større månedlig økning enn under finanskrisen.

·         Permitteringene og oppsigelsene i perioden har en sterk sosioøkonomisk gradient og rammer økonomisk sårbare grupper.

·         Ansatte med små barn, spesielt kvinner, er mer utsatt for permittering eller oppsigelse sammenlignet med andre i samme yrke og bedrift. Dette kan tyde på at barnepass er viktig.

·         Oppsigelser og permitteringer er vanligere i bedrifter med lavere produktivitet og svakere økonomi, slik nedgangen i sysselsetting kan overdrive størrelsen av produksjonstapet.

 

Artikkelforfattere er Annette Alstadsæter (NMBU), Bernt Bratsberg (Frischsenteret), Gaute Eielsen (NAV), Wojciech Kopczuk (Columbia University), Simen Markussen (Frischsenteret), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Knut Røed (Frischsenteret).

«The first weeks of the coronavirus crisis: Who got hit, when and why? Evidence from Norway» er tilgjengelig som NBER Working Paper No. 27131

Artikkelen er også omtalt i Dagens Næringsliv 11.mai.

Published 8. mai 2020 - 12:10 - Updated 11. mai 2020 - 14:48