Tallet som avgjør om klimaløsninger lønner seg

Når man gjør en samfunnsøkonomisk analyse, vurderer man kostnader og nytte ved et prosjekt. Nytten ved klimatiltak er at det bidrar til å begrense klimaendringene. Prisen på klimagassutslipp er verdien av denne nytten.
Enkelt sagt: Dersom denne prisen er lav, er nytten relativt lav. Dersom prisen er høy, er nytten høy. En samfunnsøkonomisk analyse er ingen beslutningsregel, men et grunnlag for å ta beslutninger.

Sverige oppjusterte nylig prisen på klimagassutslipp i transportsektoren kraftig. Før var prisen 1140 svenske kroner per tonn med klimagasser. Fra april neste år blir prisen 7000 svenske kroner per tonn. I Norge finnes det ingen generell anbefaling for priser på klimagassutslipp for investeringer, men Statens vegvesen opererer med 945 kroner for klimagassutslipp i 2030.

Europakommisjonen har pekt på karbonfangst og -lagring som et av syv innsatsområder for klimaet. Det er for øyeblikket to karbonfangstprosjekter i Norge som er aktuelle for å få statlige midler til investering og drift i en begrenset periode. Det ene er energigjenvinningsanlegget til Fortum Oslo Varme på Klemetsrud i Oslo, og det andre er sementproduksjonen hos Norcem i Brevik i Telemark.

Fangstanleggene er ventet å være i drift i flere tiår. Det er et langt tidsperspektiv. Hva prisen på klimagassutslipp i EUs kvotemarked kommer til å være de neste tiårene, vet ingen. Prisen blir høyere jo mer ambisiøst klimamålet er. Kommer Norges, EUs og andre lands klimapolitikk til å nærme seg det ambisiøse målet i Parisavtalen? Slik status er nå, er verden milevis unna.

På tross av konklusjonen om manglende samfunnsøkonomisk lønnsomhet valgte regjeringen å gå videre med karbonfangstprosjektene. Dersom det var en samfunnsøkonomisk vurdering som lå bak, kan det tyde på at regjeringen mener at prisen på klimagassutslipp bør bli høyere i slike analyser.

Planen er at Stortinget skal ta en eventuell investeringsbeslutning om karbonfangstprosjektet neste høst. Nylig bestilte Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet en ny utredning av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i de planlagte klimaprosjektene. Hvilke priser på klimagassutslipp man velger i utredningen, vil trolig være avgjørende for om prosjektene kommer ut som samfunnsøkonomisk lønnsomt eller ikke. Med svenske priser på klimagassutslipp i transportsektoren vil karbonfangstprosjektene sannsynligvis bli lønnsomme.

Det store spørsmålet er om det i denne utredningen kommer til å brukes CO2-priser som er i tråd med Paris-målene. Akkurat nå er det mest realistiske at vi ikke når Paris-målet. Men dersom vi velger å se bort fra Paris-målet for prosjekter som har en tidshorisont helt frem til 2050, kan man spørre seg om man faktisk har tenkt å nå målet.

Innlegget er basert på en artikkel i siste nummer av Stat & Styring.