Digitalisering har redusert kostnadene ved å registrere hvem som eier landbruksjord dramatisk. Det har gjort storskala landregistrering, som spesielt styrker kvinners rettigheter i samfunn hvor de har en svak posisjon, mer aktuelt for u-land.
Landregistreringssystemer er en form for informasjonssystemer som har som formål å registrere informasjon om landområder og bruken av disse.
I land som Etiopia viser landregistrering også forskjeller mellom kvinne- og mannsdrevne gårder og gir mulighet til å måle effekten av jordreformer kvantitativt.
Da blir det også mulig å si noe om en spesifikk reform har styrket kvinners rettigheter, eller om en jordreform har påvirket barnas helse i jordbrukshushold med forskjellig typer eierskap.
– Med våre datasett kan vi for eksempel måle effekten av landregistrering på kroppsmasseindeks hos barn og om den er forskjellig i kvinnestyrte og mannsstyrte hushold. Vi finner en positiv effekt av landregistrering på barns kroppsmasseindeks og den er større for kvinnestyrte enn for mannsstyrte hushold, sier Stein Holden.
Han er professor i utviklings- og ressursøkonomi ved Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Tempoet i digitalisering og teknologiutvikling akselerer og nye løsninger forandrer verden. I artikkelserien "Digital kraft", som blant annet publiseres hos Forskning.no ser vi på hvordan dette endrer forskjellige fagområder og gjør det mulig å løse globale og lokale utfordringer på nye måter.
