Om hemmelighold og skatteunndragelse på Svart økonomikonferansen 2022

.
.Foto: Tonje Karenina Pettersen

Det er behov for lovendringer for effektivt å kunne straffeforfølge et selskap.

Foretakskriminalitet i Norge var et temaene som ble diskutert på årets Svart økonomikonferanse arrangert av Fagforbundet og NTL 18. mars. Sammen med Joel Bakan (jusprofessor, University of British Columbia), Marianne Marthinsen (forfatter og tidligere stortingsrepresentant) og Pål Lønseth (Økokrim-sjef) utgjorde Skatteforsk-leder Annette Alstadsæter panelet for diskusjonen 

Bakgrunnen var utfordringer med multinasjonale selskaper som begår ulike former for kriminalitet og skatteunndragelse og at dagens lovverk ikke er tilstrekkelig for å ansvarliggjøre selskaper og personer.  

Panelsamtalen om foretakskriminalitet begynte med en innledning av jusprofessoren Joel Bakan, som også står bak bl.a.boka og filmen The New Corporation (2020), om usynliggjøringen av foretakskriminalitet. 

«Kjernen i problemet er at enhver virksomhet har rett til å være en egen «juridisk person». Ved å for eksempel splitte seg eller opprette nye selskap, kan en bedrift dermed, i en jungel av ulike virksomheter og juridiske personer, skjule transaksjoner og det reelle eierskapet», sa Alstadsæter i paneldiskusjonen.  

Å etterforske et selskap for økonomisk kriminalitet er dermed en helt annen sak enn å etterforske en person for det samme. I motsetning til en faktisk person, som er og forblir samme juridiske person hele livet, har nemlig et selskap muligheten til å stadig endre struktur, forsvinne, og gjenoppstå. 

Men som både Bakan og Alstadsæter fremhevet, er ikke selskaper selvstendige personer, men strukturer som er eid og drevet av personer som tjener på slik aktivitet.

«Privatpersoner risikerer fengselsstraff ved lovbrudd. Men innhenfor gjeldende lovverk er konsekvenser for bedrifter som bryter loven først og fremst bøter, som simpelthen betyr lavere profitt til aksjonærene. Vi har verken et lovverk eller nok informasjon som sikrer at personene som faktisk står bak en virksomhet holdes juridisk ansvarlig for det den foretar seg», sa Alstadsæter og spurte Økokrim-sjefen om hvilke virkemidler som trengs for at Norge bedre skal kunne følge opp foretakskriminalitet.  

Lønseth poengterte at Økokrim har behov for økt kapasitet og mer ressurser, ettersom etterforskning i saker om foretakskriminalitet er svært ressurskrevende. 

I panelsamtalen trakk Marianne Marthinsen frem at politisk vilje ikke er problemet for å få bukt med skatteunndragelse og skatteunngåelse. «Europeiske politikere er lei av at multinasjonale selskaper tjener store penger i vårt marked, uten å selv bidra», sa Marthinsen, og påpeker videre at en stadig mer globalisert og digitalisert økonomi med en økende kompleksitet av strukturer og metoder for å unndra skatt gjør det vanskelig for myndighetene.  

Økokrimsjefen fremhevet også utfordringene med hemmelighold og manglende innsyn: “I dagens sikkerhetspolitiske situasjon blir manglende transparens ytterligere problematisk. Sanksjonerte personer og organisasjoner kan skjule seg bak ugjennomtrengelige eierstrukturer». 

De færreste selskapene i Norge er multinasjonale, og av selskapene i landet ønsker majoriteten å følge gjeldende lover og regler. Et strengere lovverk kan dermed være positivt for de aller fleste bedrifter, som allerede følger reglene og vil stå ovenfor en bedre konkurransesituasjon dersom juks ikke lønner seg.   

 

Svart Økonomikonferansen 2022 ble direktesendt på Youtube. Se paneldiskusjonen om foretakskriminalitet og resten av konferansen her  

Les også mer om bruken av skallselskaper og selskaper som juridiske personer i en kronikk av Annette Alstadsæter (Dagens Næringsliv, 2. januar 2022).  

Fakta

Abonner på nyheter fra Skatteforsk ved å melde deg på her.

Publisert - Oppdatert

Del på