Kronikk: Formuesskatten «årelater» neppe bedriftene for kapital til nye investeringer

Fredag 13. august gir Simen Markussen i en kronikk i Dagens Næringsliv et bidrag til den pågående debatten om formuesskatt.

Et argument som gjentas svært ofte, er at formuesskatten tapper bedriftene for penger som ellers ville vært brukt til å investere i nye arbeidsplasser. Markussen påpeker at det er forskjell på om formuesskatten tvinger eieren til å «årelate bedriften» eller om den bare reduserer konsum.

Basert på en tidligere rapport skrevet at Frischsenteret og Skatteforsk til Nærings- og Fiskeridepartementet i 2020 viser Markussen til statistikk som kan belyse dette. Tallene baserer seg på foretak med positiv omsetning, mellom én og 100 ansatte, eiere med en formue under 100 millioner kroner og hvor et ektepar eier minst 50 prosent.

Blant de cirka 51.000 eierne av disse aksjeselskaper ble det tatt ut lønn og utbytte til eier for om lag 804.000 kroner i snitt (2015), totalt sett mer enn 30 ganger det de samme eierne betalte i formuesskatt (26.000 kroner i snitt).

Men formuesskatten skal betales av verdiene i selskapet, uavhengig av om selskapet tjener penger og uavhengig av selskapets og eiers likviditet, noe som kan skape problemer for eierne å betale formuesskatten. 0,9 prosent av eierne ser ut til å havne i denne problemgruppen. 

Markussen avslutter med å vise til at det finnes utfordringer i utformingen av dagens formuesskatt, og at det vil være behov for endringer i regelverket.

Kronikken kan leses i sin helhet her.