Norsk ull er en uutnyttet ressurs, sier Elin Kubberød, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, NMBU. Hun er en av deltagerne i prosjektgruppa som jobber med forretningsutvikling i Bionærprosjektet «Grønn vekst i hvitt gull gjennom lokalt forankrede verdikjeder».
Er du glad i ull og i å strikke?
Og tror du kanskje det er norsk ull i garnet du pleier å strikke med? Da tar du antagelig feil, for det meste av norsk ull ender som vegg til vegg teppe i utlandet - mens vi importerer myk ull. Norsk ull har andre kvaliteter enn mykhet i ulla, særlig slitesterkhet og særegen glans som er nyttig og vakkert i en rekke ullprodukter. Samtidig er norsk ull naturligvis svært kortreist og bærekraftig.
Derfor vil småskalagründere, blant annet med NMBUs hjelp, bedre ryktet til norsk ull, særlig de utryddingstruede sauerasene, og forhåpentlig blåse liv i den tradisjonsrike norske ullgesjeften.
I Bionærprosjektet arbeider teamet på Handelshøyskolen med å intervjue småskala-aktører for å forstå hvilke utfordringer rollen som entreprenør gir dem på forretningssiden. Målet er å fremskaffe ny kunnskap som kan hjelpe dem å skape et bedre forretningsmessig grunnlag for sine produkter. De vil også bidra til å undersøke hvordan småskalagründere går frem og hvilke strategier de har for å utvikle sine bedrifter- og håper kunnskapen om småskaladrift og entreprenørskap vil være til inspirasjon for andre aktører i bransjen.
Kort prosess
Ingvild Espelien driver Selbu Spinneri hvor hun foredler norsk ull, særlig pigmentert ull fra de sjeldne norske sauerasene .
– Vi lager garn i liten skala og det gjør at det er lite mekanisk og kjemisk bearbeiding. Det er en kort vei fra råulla til vi vasker ulla og får det ferdige garnet til spinneriet. Det er en kort prosess som gjør at ulla beholder mye av de naturlige egenskapene som den har fra sauens side.
– Det er en vanskelig fase nå. Vi må nå ha fokus på økonomi, i motsetning til tidligere hvor vi var mest opptatt av kvalitet og om folk faktisk liker produktene våre. Nå må vi begynne å snakke om penger.
Det er en litt annen situasjon når vi skal snakke om penger istedenfor ull i nettverket vårt. Jeg er veldig spent på hvordan det blir. Jeg har et stort nettverk i vår bedrift og en av mine utfordringer er å klare å holde god kontakt med dem og at vi kommuniserer godt.
Samarbeid på flere fronter
Den brennende interessen for råvarer og bærekraftig produksjon fører gründerne inn i stadig nye relasjoner, forteller Elin Kubberød.
– De øker dermed hele tiden sin kompetanse innen produktutvikling. De lærer seg nye produksjonsmetoder og kan utfylle hverandres ressurser. De har bygget en veldig god ressursbase for produktet sitt, samtidig som produktene foredles.
– Det de mangler er et forretningsstrategisk og markedsmessig nettverk - det å kunne ta ut den siste marginen til den innsatsen de legger inn på ressurssiden. Det er der det neste fokuset skal ligge. De samarbeider godt på produksjonssiden, så hvorfor ikke samarbeide også på markedssiden? For å klare det må de etablere arenaer for å jobbe sammen om disse tingene.
Hjelper gründerne med forretningsmodell
Prosjektgruppa ved NMBU er et kombinert forsknings- og mobiliseringsprosjekt som har tatt initiativet til å samle de ulike småskalagründerne til ulike gründerarrangementer. Dette kan være skritt på veien til å utvide samarbeidet til også å handle om forretningsdrift.
– Man kan hente inspirasjon til dette fra prosjektet for lokal mat. Her har man gjennom samarbeid og fokus på nisje og særpreget kvalitet kommet fram til nye forretningsmodeller som har både moderne og tradisjonelle aspekter, sier Kubberød.
Funksjonelt og estetisk
Synne Brustad i firmaet Vêr arbeider i sjiktet mellom arkitektur og produktdesign.
– Vi jobber mye med ull, hvor vi lager funksjonelle og estetiske tekstiler til interiør. For oss er det viktig å tilby rene og naturlige produkter. Også i byggebransjen tar de dette nå inn igjen, sier hun og smiler.
– Å ha mulighet til å delta på alle deler av produksjonen; hele prosessen fra design til hvordan sauene klippes og ullen spinnes. Det er veldig moro!
Angorakaniner
Vigdis Garder driver med oppdrett av angorakaniner hos Annas Angora, og selger både kaniner, løs fiber, garn og ferdige produkter.
– Jeg håper å kunne øke produksjonen og tilby min egen garnkolleksjon og mitt eget garnmerke i et større volum enn det jeg kan nå, men jeg trenger hjelp til å spinne det. Jeg kan ikke spinne alt for hånd.
Over gjennomsnittet interessert i ull
Laila Henriksen er hodet bak Værbitt Garn. Hun er over gjennomsnittet interessert i ull, særlig norsk ull. Værbitt er kanskje mest kjent for sitt mikrofargeri, hvor ulla farges.
– Jeg driver med håndspinning, noe det ikke er lett å lage business av.
Det langsiktige målet er å starte et spinneri på Østlandet. Men det finnes jo umiddelbare behov for å tjene til livets opphold – og det er det som bestemmer hva man gjør i hverdagen.
Ull-kultur
Viktorija Viciunaite, stipendiat ved Handelshøyskolen sier om ull-gründerne at de alle har en felles interesse for fiberen, for ulla og spesielt norsk ull. Det knyttes også tett opp til historie og kultur.
– Det er unge bedrifter, de fleste av dem. Den eldste er rundt 10 år gammel. De er opptatt av at andre også skal lykkes. En av grunnene til det er at det er vanskelig å lykkes når man er liten og alene i en bransje som er dominert av store bedrifter.
Idealisme og lønnsomhet
– Dette er levebrødet deres, så de kan ikke ta for stor risiko. De er nødt til å ha en viss inntjening fra dag til dag og fra måned til måned. Hvis man skal investere i nye maskiner og annet utstyr så vil det koste en del. Det er en viss risiko ved det, for man vet jo ikke om man vil få dekket opp produksjonen på de nye maskinene, tilføyer førsteamanuensis Siv Fosstenløkken ved Handelshøyskolen.
Norsk merkevare
Ingvild Espelien bekrefter behovet for en felles arena:
– Vi hadde trengt kommunikasjon rundt det som hadde vært en merkelapp eller en «label» som kunne fortalt de som kjøper produktene at dette er laget i Norge. Det er ikke bare designet i Norge, men innebefatter hele verdikjeden i Norge fra sauen til det ferdige produktet og samtidig at dette er et uavhengig merke.
Elin Kubberød konkluderer med at småskalagründerne ville tjene på å slå sammen ressursene for å tenke mer strategisk på forretningsdrift og mer på merkevarebygging. Det ville også lønne seg å jobbe med å tiltrekke seg nye ressurser, altså tenke utover det nettverket de allerede har i dag.
– De kan helt klart få flere stordriftsfordeler ved å samarbeide om forretningsstrategi og markedsføring
Relaterte personer: Siw Fosstenløkken