Livet som stipendiat

Av Lars Mørk

Viktorija Viciunaite, Øyvind Nystad Handberg og Kevin R. Kaushal.
Viktorija Viciunaite, Øyvind Nystad Handberg og Kevin R. Kaushal.Foto: Nicha Thonghiang

Litt som berg- og dalbane, tre år i en boble og fordypning i et faglig sterkt miljø. Slik beskriver Viktorija, Øyvind og Kevin livet som stipendiat ved Handelshøyskolen.

Ved Handelshøyskolen er det om lag 30 PhD-studenter. Viktorija Viciunaite, Øyvind Nystad Handberg og Kevin R. Kaushal er tre av PhD-studentene, som utgjør en viktig del av forskningsmiljøet ved Handelshøyskolen. Viktorija og Kevin startet som stipendiater høsten 2015, mens Øyvind fullfører det treårige studiet høsten 2016.

De tre stipendiatene har ulik masterbakgrunn før de startet på forskerutdanningen ved Handelshøyskolen. Øyvind har mastergrad i samfunnsøkonomi med fordypning i utviklingsøkonomi, Kevin har mastergrad i økonomi og administrasjon med hovedprofil i samfunnsøkonomi og støtteprofil i finans, mens Viktorija har mastergrad i International Environmental Studies.

Fra master til PhD-studier
For opptak til PhD-studier kreves det gode karakterer fra mastergraden, men også sterk motivasjon for å gjennomføre et krevende studium. Kevin forteller at masterstudiet motiverte han for videre studier.
- Etter masterstudiet ved NMBU ble jeg mer samfunnsengasjert, og ser i dag ofte samfunns­økonomiske problemer fra ulike perspektiv. Dette var en god motivasjon for å begynne på en PhD-grad for meg, og få muligheten til å jobbe med dagsaktuelle problemstillinger. Jeg valgte å ta PhD-studiet ved Handelshøyskolen fordi de har et sterkt faglig og erfarent miljø, og med forskere som er aktive i sine felt, sier Kevin som har valgt å forske på hvordan bruk av instrumenter kan redusere karbonlekkasje mellom regioner.

Berg-og dalbane
Viktorijas foreløpige tema for PhD-avhandlingen er "The business model as an arena for entrepreneurial learning – an effectuation perspective". Hun beskriver sitt første halvår som stipendiat som en berg- og dalbane.
- Det er oppturer og nedturer, men til slutt, uansett hva du synes om veien, er berg- og dalbaner gøy. Det er en kilde til ganske ekstreme følelser - det er umulig å forklare på forhånd hvor mye hardt arbeid det er, men følelsen av mestring når du lykkes er fantastisk, sier hun.

Å være stipendiat kan være utfordrende og krever høy selvstendighet.
- Min foreløpige tid som stipendiat har vært bra. Selv om det er i PhD-perioden jeg har funnet ut hvorfor dette er en veldig ensom periode, er kollegene her er til stor hjelp for å hjelpe med det sosiale (for eksempel med kake). Det fine med Handelshøyskolen er at det er fagfolk fra mange fagområder, og de er villig til å hjelpe en nybegynner som kommer fra en annen akademisk bakgrunn, sier Viktorija.

- Tre år i min egen boble
- Jeg har i snart tre år vært i min egen boble og fordypa meg i noe veldig interessant. Samtidig har jeg fått vært en del av spennende miljøer, både her og gjennom konferanser og besøk på andre universiteter. Ås er et lite miljø; man kommer tett på andre og dørtersklene er lave. Samtidig er det et faglig sterkt miljø på mange områder. Jeg liker den kombinasjonen godt. Det har vært tre ensomme men sosiale år, i et lite men sterkt miljø, sier Øyvind, som har skrevet om skogsbevaring og atferdsøkonomiske responser i Tanzania.

Til høsten skal Øyvind forsvare doktorgraden sin, og han er spent på hvordan livet etter stipendiatperioden vil bli.
- De siste stipendiatene som har fullført på mitt felt har gått inn i relevante jobber i konsulentselskaper og i forvaltning. Jeg liker godt å forske, men arbeidsmarkedet kan være tøft i akademia. Så lenge jeg får jobbe med relevante problemstillinger er jeg fornøyd. Uansett blir det en spesiell følelse å fullføre noe man har jobbet for i tre år og så plutselig skulle begynne med noe nytt.

Publisert - Oppdatert

Del på