Gjær som fôringrediens: Hvordan prosessering av gjær påvirker fordøyelighet og immunrespons i Atlantis laks

På havbruksnæringens største messe, AquaNor, som ble avholdt i Trondheim 20.-24. august 2019 presenterte forsker Leidy Lagos fra NMBU resultater fra forskningen på gjær og hvordan ulik prosessering påvirker næringsverdien av gjær, og gjærens evne til å stimulere laksens immunsystem.

─ Ved å bryte ned celleveggen i gjæren blir stoffer som er gunstig for immunstimulering frigjort og vil aktivere immunsystemet i fisken, sier Lagos.

Ved å bruke en bioraffineriprosess på vanlige trær blir cellulose og hemicellulose omdannet til sukkerarter. Sukkeret fra cellulosen fra norsk gran brukes til å dyrke gjær som inneholder høyverdig protein som brukes som fôringrediens til fisk og husdyr.

Celleveggen i gjæret er imidlertid såpass hard at fiskenes fordøyelsessystem ikke klarer å nyttiggjøre seg av mer enn halvparten av proteinet. Men det finnes måter å åpne celleveggen på slik at nesten hundre prosent av proteinet blir tilgjengelig for fisken.

På Aquanor presenterte forsker Leidy Lagos i Foods of Norway resultater av forskningen på fornybare naturressurser som dyrefôr, og hvordan prosessering av gjær påvirker fordøyelighet og immunrespons i Atlantis laks.

Foto
Ricardo Tavares Benicio

Bryter ned celleveggen

Ved NMBU er det testet ut flere teknikker for å bryte ned celleveggene i gjæren. En metode er å tørke gjæren, en annen er å utsette gjæren for et høyt trykk som rett og slett knuser celleveggene. En tredje metode, som er den mest lovende, er å utsette gjæren for temperaturøkning gjennom autolyse. Gjæren plasseres i en tank og varmes opp til50 grader celsius i 16 timer, som fører til at enzymene inne i gjærcellen bryter ned celleveggene. 

─ I mikroskop så gjærcellen nesten uforandret ut, men når gjæren ble fôret til fisken var det nesten fullt fordøyelig, sier, Lagos.

Å bruke autolysemetoden er kanskje også den mest lovende siden autolysen kan skje i fermentoren der gjæren blir produsert. Dette innebærer at en slipper å investere in annet utstyr, noe som kanskje gjør denne metoden lettest og kommersialiseres i et nytt produksjonsanlegg.

Ubehandlede og behandlede gjærceller i mikroskop.

Foto
The Imaging Centre, Ås

Å dyrke gjær er nesten som å brygge øl. En stor tank tilsettes en liten mengde gjær, en startkultur, sukker og næringsstoffer, og så begynner gjæren å spise sukkeret. Gjæren vokser inntil den ikke har flere næringsstoffer igjen, så høstes den. Før høsting er det mulighet til å øke temperaturen i tanken til 50 grader, videre til sentrifugering for å få ut vannet og så tørkeprosessen.

Immunrespons

Det viser seg at både fordøyelighet og immunrespons hos laks påvirkes av hvordan gjæren blir behandlet etter høsting. I celleveggene finnes det stoffer som betaglukaner og kitin som danner skjelettet i den harde celleveggen. Ved for eksempel autolyse blir mer av disse stoffene tilgjengelige enn i gjærceller som ikke er behandlet.  Det er fordi disse stoffene er så integrert i celleveggen at de ikke er så tilgjengelig uten at celleveggen brytes ned. Disse stoffene viser seg å ha en gunstig påvirkning på immunsystemet.

─ Vi har sett at noen typer gjær har en mulighet til å skape en mer gunstig tarmflora, og som videre kan gi fisken en sunnere tarm, sier Lagos.

Published 29. august 2019 - 11:19 - Updated 29. august 2019 - 11:32