Hva betyr egentlig den kjemiske strukturen til triglyserider for vår sunnhet?

I forrige uke hadde et nytt prosjekt som er dedikert animalske råvarer og helse sitt åpningsmøte. Prosjektet har fått den noe kryptiske tittelen LipidInflammaGenes, og forskningspørsmålet er hva betyr egentlig den kjemiske strukturen til triglyserider for vår sunnhet?

Vi har i mange tiår visst at i morsmelken er det nesten ikke mulig å flytte på fettsyren som er i midten (palmitinsyre C16:0 eller «fy- fettsyren») i triglyseridene.  Men det er likevel ikke godt kartlagt hvorfor naturen har gjort dette så vanskelig. Hva er det som man vil sikre hos små barn?  Det paradoksale er faktisk at mens evolusjonen har brukt 150 millioner år på å finne et system for fettet i morsmelk som funker, så har mange ernæringsforskere – også i Norge- påstått at nettopp dette systemet er roten til hjerte-kar sykdommer osv. og anbefaler skummet melk og lettmelk i barnehagen. Det skal faktisk legges til at kumelk antas å ha mindre palmitinsyre i midtposisjonen enn morsmelk.

I dette prosjektet skal man se på triglyserider i fettet fra kumelk, grisekjøtt og storfekjøtt.  En er særlig opptatt om det finnes et vindu for å endre på fettsyren i midtposisjonen av triglyseridet for å få til en sunnere melk/ et sunnere kjøtt ut fra dagens offentlige syn på hva som er sunt fett. I noen matvarer slik som margarin er teknologisk mulig å flytte på fettsyrene i de ulike posisjonene ut fra ulike kvalitetsmål.

Det er satt som mål å studere fordøyelsen av mettet fett avhengig av hvordan fettsyrene posisjonerer seg i triglyseridene og hvordan matvaren ellers er sammensatt. Prosjektet vil bruke dyremodeller for å se på koplingen mellom ulike triglyserider og ateroskleroseutvikling samt lavgradsbetennelse. I tillegg vil en se på hvordan strukturen til triglyseridene påvirker metthet hos mennesker. Prosjektet   skal til slutt utprøve en helt ny metode for å rangere matvarer etter sunnhet: i en såkalt (iso) epigenetisk human intervensjon.

Vi håper på mye ny kunnskap til glede for folk og dyr.

Prosjektet ledes av Professor Anna Haug, IHA/BIOVIT og er et samarbeide med KBM.  Universitetet i Oslo bidrar med kjemisk analysekunnskap, NTNU, Medisinsk fakultet, med kunnskap om fedme og metthet og fra TNO, Nederland får prosjektet dele kunnskap om musemodeller som er relevante for hjertekarsykdommer.  Prosjektet er støttet av meieri- og kjøttbransjen. Norsvin skal holde et spesielt øye med grisens gener.

1. row: Anna Haug (NMBU), Marianne Skov Markussen (Norilia), Mette Juberg (KLF), Hanne Havdal (Animalia)
2.and 3. row: Harald Carlsen (NMBU), Gerd Vegarud (NMBU), Johanne Brendehaug (Tine), Solveig Uglem (Grilstad), Silje Harvei (NMBU), Mona Bjelland (Melk.no),
4.row: Tove Devold (NMBU), Gyrd Omholt Gjevestad (Tine), Kristin Saarem (Nortura), Siv Skeie (NMBU),
5.and 6.row: Eli Gjerlaug-Enger (Norsvin), Robert Kleemann (TNO), Frode Rise (UiO),  Bjørg Egelandsdal (NMBU), Tor Lea (NMBU), Eli Grindflek (Norsvin), Gro Amdam (NMBU)

Catia Martins (NTNU) and Knut Rudi (NMBU) were absent when the picture was taken