– Vi sulter ikke ihjel om biene blir borte

Av Janne Karin Brodin

Teorier om biekollaps har ført til mye unødvendig bekymring, ifølge forsker. I denne artikkelen forklarer han hvorfor.
Teorier om biekollaps har ført til mye unødvendig bekymring, ifølge forsker. I denne artikkelen forklarer han hvorfor.Foto: Janne Karin Brodin

Katastrofescenariet der vi sulter ihjel når biene blir borte er misvisende, ifølge forsker. – Frykten skyldes mer mangel på kunnskap enn mangel på bier, sier professor Åsmund Bjørnstad.

Bikollapsen for noen år tilbake skapte frykt for hvordan det vil gå med matproduksjonen dersom bestanden av bier skulle bli kraftig redusert. Eller i verste fall, bli helt borte.

Scenariet er stor matmangel og at produksjonen fra husdyrene våre opphører av mangel på fôr.

Men det ikke mange vet, er at i tillegg til insektbestøvning opererer naturen med andre formeringsmetoder. Gjerne i kombinasjon. 

Kornet klarer seg ofte selv
Kulturvekstene våre, som er de vekstene som produserer maten vår, er i stor grad ikke avhengige av bier for å formere seg. Ifølge professor i planteforedling ved NMBU Åsmund Bjørnstad er det her misforståelsen ligger.

– Av antall arter som dyrkes er det naturligvis mange som er insektbestøvet. Men de artene som bidrar med mest kalorier og protein er som regel vind- eller selvbestøvende, sier Bjørnstad.

Unntaket er oljevekstene, som for eksempel raps og solsikke og til en viss grad palmeolje. Dette er viktige insektbestøvede arter.

Ved vindbestøvning produserer planten pollen i store mengder som svever avsted i vinden. Selvbestøvning skjer når en tvekjønnet plante på egenhånd bestøver seg selv med pollen fra samme blomst. Planten blir bevart genetisk helt lik fra generasjon til generasjon.

Artene som bidrar med kalorier og proteiner er først og fremst korn. De er for det meste selvpollinerte, bortsett fra mais og rug. Verdens tredje viktigste matvekst, poteten, er heller ikke avhengig av insektpollinering fordi den blir formert gjennom knoller. Det samme oppnår vi med poding og stiklinger. Dette kalles vegetativ formering og gjør at arvelige egenskaper overføres uendret til avkommet.

Påvirker kjøtt- og melkeproduksjonen på sikt
Soya som brukes i kraftfor til gris, laks og kylling er også selvbestøvende. Husdyr som sau og ku spiser i stor grad engvekster som er vindbestøvet. Det gjelder for eksempel timotei, raigras og engsvingel.

Drøvtyggere spiser også mye belgvekster som kløver og luserne. De er insektbestøvet, men det er bare ved dyrking til såfrø, og ikke når plantene dyrkes til fôr, fordi plantene er flerårige, akkurat som en gressplen. Men dersom beite eller engen skal fornyes og sås på nytt eller egenskaper som avlingsmengden og kvalitet skal utvikles, må det foredles nye sorter og produseres såfrø ved hjelp av insektpollinering.

– Færre bier vil derfor i første omgang føre til at frø blir dyrere, men ikke borte. Og det er det lite som tyder på, sier Bjørnstad.

Kjedeligere mat
En eventuell reduksjon i matproduksjonen på grunn av færre bier vil derimot føre til en mindre smaks- og næringsrik meny, ifølge forskeren.

– De insektpollinerte vekstene - spesielt blant grønnsaker, bær og frukt - er viktige for et variert kosthold, for vitaminer og mikronæringsstoffer. Og det ville jo være en unevnelig katastrofe om de skulle bli borte, sier Bjørnstad.

Selvbestøvning er lur innavl
Når planter kryssbestøves enten med insekter eller med vind, overføres pollen fra en plante til en annen plantes blomst, og det skjer en vilkårlig kombinasjon av gener fra foreldreplantene.  Resultatet er et stort omfang av nye individer med nye kombinasjoner av gener fra foreldreplantene.

I kyssbestøvende vekster fører selvbestøving til innavl og at avkommet får kombinasjoner av genvariater som er ugunstige eller til og med dødelige. Men vekster som har utviklet selvbestøvning har gjennom evolusjonen kvittet seg med de ugunstige genvariantene, og tilpasset seg denne måten å formere seg på.

Når en plante har utviklet selvbestøvning så er det fordi metoden kan ha sine fordeler ved tilpasning til spesielle vekstbetingelser. I naturen gir dette en rask suksess, så lenge planten fortsatt er høyt oppe i konkurransen «Survival of the fittest». Problemene kommer hvis plantens vekstforhold endrer seg.

Har en metode på lur
Om vekstmiljøet skulle endre seg vil likevel ikke selvbestøvende planter bli satt ut av spill, fordi det i de fleste selvbestøvende planter også samtidig foregår noe kryssbestøvning med vind eller insekter. Kryssbestøvningen gjør at gener fra to planter kombineres og ikke bare kopieres fra en plante slik som ved selvbestøvning. Skulle vekstvilkårene planten lever i endre seg har derfor arten en mulighet for videre evolusjon og tilpasning til de nye vekstvilkårene.

Vi har valgt planter som er selvbestøvende
Ved kryssbestøvning vil de tilfeldige genkombinasjonene gjøre at avkommene vil være ganske forskjellige og mange av dem vil ikke ha bevart alle de egenskapene vi ønsker å beholde.

Derfor er det lettere å bevare planter som har høy verdi som mat hvis de ikke har behov for kryssbestøvning. Ved selvpollinering vil en godt tilpasset plante blir bevart helt lik fra generasjon til generasjon.

Selvbestøvning krever kun at planten har en blomst, resten ordner den selv. Vill fiken er i den andre enden av skalaen for behov for å få til bestøvning. Den er gjensidig avhengig av en bestemt veps som bare finnes der det er vill fiken. Vekster som krever spesialiserte insekter har blitt mindre spredd, fordi de spesialiserte insektsbestøverne må flytte med for at bestøvningen skal skje.

Fordel med stabile sorter i kulturvekster
Moderne planteforedling drar nytte av effektene de forskjellige krysningsmetodene har. I planteforedling blir selvpollinering blant annet brukt i mais til først å utvikle rene linjer, som så blir krysset med hverandre og gir en ekstra produktivitet når innavlen fra selvpollineringen blir opphevet.

Trusselen mot norske tambier
Det er mange teorier rundt hva som forårsaket «biekollapsen», og Bjørnstad som selv har vært birøkter vil ikke spekulere i årsaken. Men han har ingen tro på at biene kommer til å forsvinne.

– Den største trusselen mot de norske tambiene var alderen på birøkteren, men engasjementet rundt biene har jo fått flere til å starte med bikuber, sier Bjørnstad.

Publisert - Oppdatert

Del på