Gartnerhallen/BAMAstipendet går til forskning på postharvest og aquaponics

Gartnerhallen/BAMAstipendet ble lansert i 2012, med formål om å fremme rekruttering til fagfeltet Plantevitenskap og relaterte fagområder ved NMBU. Stipendet skal stimulere studenter til å bidra til en bærekraftig norsk produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter. Studentene som i år har blitt valgt ut til å få stipendet er Ingvill Hauso og Errki-Einar Søberg, som får 25 000 kr hver.

Både Ingvill og Errki-Einar skriver masteroppgave ved Plantevitenskap på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås. Ingvills masteroppgave handler om postharvest i epleproduksjon, mens Errki-Einar skal jobbe med forskningsområdet aquaponics.

Testing av ikke-destruktive målemetoder

 Ingvill Hauso har vokst opp på fruktgård i Hardanger, og bestemte seg tidlig i studieløpet for å skrive master om frukt og hagebruk. At valget falt på utvikling av postharvest-teknologi, var ikke tilfeldig:

 -Når man har fått fram et så fint produkt som et modent norsk eple, er det helt sentralt å behandle det riktig, slik at kvaliteten på eplet holder seg god helt frem til forbruker. Da er postharvest kjempeviktig. Dette er med andre ord et veldig viktig fagområde for fruktprodusenter, forteller Ingvill.

 Målet med Ingvills masterprosjekt er å teste ut nye metoder for å se på modningsutvikling og lagringspotensiale for epler. Målemetodene som skal testes ut er såkalte ikke-destruktive metoder. Metodene gjør at eplene kan analysers uten å bli ødelagt. Dette gjør at man kan analysere mange flere epler, og at man kan følge de samme eplene gjennom sesongen.

Ingvill måler eplenes modenhet med nye instrument.

Ingvill måler eplenes modenhet med nye instrument.

Foto
Ingvill Hauso
Ved hjelp av disse metodene er målet at det skal være mulig å vurdere innhøstingstidspunkt, og å dele innhøstede epler i grupper etter ulik modningsgrad. Slik kan man sortere de minst modne eplene, som vil greie seg best under lagring, til lager, mens de mest modne eplene går direkte til butikk.

Instrumentene Ingvill bruker vil på sikt forhåpentligvis også kunne integreres i sorteringssystem i pakkemaskinene, slik at sorteringen etter hvert vil foregå helt automatisk. 

Relevant for både frukt, grønnsaker og potet

Ingvills masteroppgave er en del av prosjektet Teknofrukt, et samarbeidsprosjekt mellom Nofima, NIBIO og Østfoldforskning. Teknofrukt har som hovedmål å øke verdiskapning og konkurranseevne for norsk frukt ved bruk av nye og bedre lagrings- og pakketeknologier som kan forlenge salgssesong og redusere svinn.

Instrumentene Ingvill bruker er verktøy som kan brukes på mange sorter frukt og grønt, med visse tilpasninger til hvert enkelt produkt. De ulike måleinstrumentene har til nå blitt testet på blant annet plommer, pærer, potet og brokkoli. Ingvill er positiv til de nye metodene:

 – Mitt inntrykk er at forskningsresultatene på bruken av instrumentene er positive, med noen veldig lovende resultat. Dette kan bli nyttig postharvest-teknologi for alle som driver med frukt- og grøntproduksjon.

Mye spennende i fruktnæringa

På spørsmål om hva Ingvill har lyst å jobbe med når hun er ferdig med masteren, er svaret klart:

 - Fruktnæringa er en veldig interessant næring, og det skjer utrolig mye spennende der nå. Det hadde vært veldig kjekt å få en jobb der jeg kan være med på dette!

 

Fisk og grønt

Den andre studenten som får tildelt Gartnerhallen/BAMAstipendet er Erkki-Einar Søberg. I masteroppgaven har han peilet seg inn på å forske på aquaponics. Hvis du ikke vet hva aquaponics er, er du nok ikke alene. Aquaponics er nemlig et ganske nytt forskningsområde i Norge.

- Aquaponics handler enkelt forklart om at man kombinerer fiskeoppdrett med planteproduksjon, forklarer Errki-Einar. Avfallsvannet fra fiskeoppdrett, som vanligvis er et problem, brukes til å gi næring til planter. Avfallsvannet fra fisken går gjennom filtre, og blir brutt opp av bakterier som endrer avfallsvannet til stoffer som plantene trenger, for eksempel nitrogen og fosfor. Plantene tar så opp disse stoffene direkte fra vannet. I denne prosessen renser også plantene vannet, slik at rent vann kan føres tilbake til fiskene.  På denne måten kan man produsere både fisk og planter i samme system på en bærekraftig måte!

 

En nyttig produksjonsmetode for grøntprodusenter

I følge Erkki-Einar fører denne dyrkingsmetoden til at plantene vokser fortere siden de får konstant næringstilstrømming. Det er foreløpig gjort lite vitenskapelig forskning på størrelsen på avling ved bruk av aquaponics, men Erkki-Einar forteller at helårsproduksjon i veksthus vil gi mange flere avlinger enn jordbasert produksjon.

Aquaponics kan også være en måte å øke inntjeninga til produsenten på, da mersalg av fiskeproduksjon vil kunne gi en betydelig tilleggsinntekt. Det krever selvsagt en del å sette inn dyrkingssystemet (fiskedelen), men Erkki-Einar poengterer at produsenten samtidig vil spare masse på å slippe både kunstgjødsel, vanning og sprøytemiddel.

Errki-Einar tror vi kommer i større grad kommer til å produsere planter i biologisk bærekraftige veksthus i framtida

Errki-Einar tror vi kommer i større grad kommer til å produsere planter i biologisk bærekraftige veksthus i framtida

Foto
Privat

I masteroppgaven jobber Erkki-Einar nå blant annet med å finne ut hvilke plantearter som egner seg best til aquaponic matproduksjon, og undersøker hvordan blant annet koriander, bladbete og to typer salat fungerer i aquaponicsystemet.

– Jeg er overbevist om at aquaponics vil være nyttig for grøntprodusenter i framtida, sier Erkki-Einar. – For innendørs bærproduksjon og veksthusproduksjon generelt, er dette noe jeg virkelig tror vil komme. Forbrukerne vil også bli mer mottakelig for det. Folk ønsker å spise biologisk, og de ønsker produkter med mindre sprøytemidler. I dette systemet kan du ikke sprøyte med noe som helst – det vil ta livet av fisken og dermed ødelegge næringsgrunnlaget for plantene. Det er også et dyrkingssystem/ økosystem nesten uten avfallsstoffer, så dette er en helt biologisk og bærekraftig produksjon for fremtiden!

Stipendet fra Gartnerhallen/BAMA kommer godt med i masterprosjektet. I tillegg til en del reisevirksomhet, skal Erkki-Einar på en konferanse i Ljubljana, Slovenia, hvor han skal presentere resultatene fra oppgaven.

Drømmen til Erkki-Einar er etter hvert å starte med aquaponics selv – og kanskje prøve seg på dyrking av multer i et aquaponics-system. Men først håper han at folk får opp øynene for denne teknologien:

- Aquaponics er på vei oppover. Med mer forskning på feltet er det helt sikkert at bønder og veksthusdyrkere kommer til å hoppe på trenden, sier den entusiastiske forskerspiren.

Published 28. november 2016 - 13:50 - Updated 27. juni 2018 - 14:44