Skatteforsk deltok på muntlig høring i Stortingets næringskomité om samfunnshensyn i anskaffelsesloven. Vi advarte mot skattetap, konkurransevridning og sikkerhetsrisiko som følge av overskuddsflytting og uoversiktlige eierstrukturer.
Annette Alstadsæter, professor og senterleder ved Skatteforsk åpnet i sin innledning med å vise til de siste ukenes massive pressedekning om hvordan kriminelle nettverk utnytter tillitsbaserte, offentlige systemer.
Det er et viktig grep at departementet foreslår bærekraft inn i formålsparagrafen til anskaffelsesregelverket, sa hun, men definisjonen er for snever og fanger ikke godt nok opp tre forhold med stor samfunnsmessig konsekvens: skattetap fra overskuddsflytting, svekket konkurransekraft for seriøse aktører og risiko knyttet til kompliserte eierforhold hos leverandører.
– For å kunne hindre økonomisk kriminalitet må data både samles inn og brukes, og nødvendige lovhjemler må være på plass for å stille krav og ilegge sanksjoner – særlig i anbudsreglene, sa Annette Alstadsæter.
Tre utfordringer som må inn i loven
Skatteforsk løftet tre hovedutfordringer som må speiles i merknadene til loven og operasjonaliseres i forskrift og praksis:
1) Skattetap fra overskuddsflytting. Våre beregninger indikerer at Norge årlig taper minst 13 milliarder kroner i selskapsskatt som følge av overskuddsflytting over landegrensene.
2) Konkurransevridning. Multinasjonale selskaper som flytter overskudd kan tilby kunstig lave priser og dermed presse ut seriøse, norske aktører.
3) Sikkerhets- og kriminalitetsrisiko. Uklare og komplekse eierkjeder kan skjule økonomisk kriminalitet og uønsket påvirkning fra fremmede makter.
Konkrete forslag fra Skatteforsk
For å gjøre «økonomisk bærekraft» reelt virksom i anskaffelser, anbefaler vi:
Utvide definisjonen av økonomisk bærekraft slik at skatteadferd, overskuddsflytting og eierskapsrisiko omfattes.
Minimumskrav om å oppgi reelle eiere og land-for-land-rapportering fra tilbydere.
Krav om offentliggjøring av reelle eiere før kontrakt kan anses gyldig.
Etablere et nasjonalt kompetansemiljø for vurdering av eier- og skatteforhold ved anbud, i tett samarbeid med forskning og relevante etater.
– Registeret over reelle rettighetshavere er et svært viktig tiltak, men det alene løser ikke utfordringene. Krav, kontroll og sanksjoner må spesifiseres og operasjonaliseres for å ha effekt, sa Alstadsæter, og pekte på behovet for at krav til informasjon bygges tydelig inn i anbudsreglene.
Spørsmål fra komiteen: Hva vet vi om overskuddsflytting i offentlige innkjøp?
Komiteen stilte spørsmål om Skatteforsk harspesifikke tall for overskuddsflytting knyttet til offentlige innkjøp.
Alstadsæter svarte at dette i dag er svært krevende å måle, nettopp fordi forholdene som ønskes belyst – reelle eiere, prisingsstrategier og kapitalflyt – ofte er skjult eller utilgjengelige. De nasjonale estimatene for Norge er uansett klare underestimater, blant annet fordi de ikke inkluderer forhold på sokkelen.
– Vi skulle gjerne hatt presise tall, men det lar seg ikke anslå uten bedre innsyn i eierskap og transaksjoner. Nettopp derfor er det avgjørende at eieropplysninger innhentes i offentlige anskaffelser, sa hun.
Veien videre
Alstadsæter opplyste at Skatteforsk stiller seg til disposisjon for å utdype kunnskapsgrunnlaget hos komiteen. Blant annet fra arbeidet vårt med Atlas of the Offshore World, andre forskningsresultater, og våre samarbeidsprosjekter med blant andre Skatteetaten, NAV og Kripos.
Les det skriftlige høringsinnspillet fra Skatteforsk her, signert Annette Alstadsæter og Sigrid Klæboe Jacobsen
For spørsmål om innspillet eller tilgang til underlagsmateriale, kontakt Skatteforsk på skatteforsk@nmbu.no