Skip to main content
ResearchSkatteforsk - Tax Center

Innspill fra Skatteforsk til stortingsmelding om romvirksomhet

By Sigrid Klæboe Jacobsen

Flying Rocket in the Sky

Det nye romkappløpet krever politikk som tar høyde for ulikhet, overskuddsflytting og eierskap til ressurser.

Målet til Skatteforsk – Norwegian Centre for Tax Research er å bidra til å tette gapet mellom akademisk toppforskning og praktisk skattepolitikk. Forskningssenteret ligger ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Vi viser til høring om Innspill til stortingsmelding om romvirksomhetfra Nærings- og fiskeridepartementet. Romloven som ble vedtatt før jul var fremtidsrettet og angir beste praksis på flere områder, men mangler ivaretakelse av behovet for et globalt rammeverk for beskatning av romøkonomien, og regulering av eierskap til romressurser, som vi trakk frem i vårt høringssvar. [1]

Våre innspill oppsummert

1. Norge bør bygge på våre komparative fortrinn i romøkonomien, som teknologisk kompetanse, tilgang til fornybar kraft og klima.

2. Rompolitikken må ta høyde for risiko, markedsmakt og geopolitisk sårbarhet.

3. Det er behov for internasjonal koordinering og klare regler for skatt og eierskap i rommet.

Det nye romkappløpet gir økonomiske, sikkerhetsmessige og andre samfunnsmessige muligheter som det vil være både viktig og mulig for Norge å utnytte. Som liten nasjon i møte med en svært kostbar romindustri bør vi utnytte våre komparative fortrinn. En høyt utdannet arbeidsstyrke og avansert teknologisk kompetanse gir Norge fortrinn innen design og bygging av satellitter, raketter og andre kunnskapsintensive produkter. Norges tilgang på fornybar vannkraft og kjølige klima er fordeler ved etablering av datasentre, for å nevne noe.

En sterk norsk posisjon i informasjonsindustrien i rommet vil gjøre oss mindre avhengig av store aktører. Romindustrien bidrar til nasjonal og global økonomi gjennom innsamling og overføring av data og tjenester som GPS, værvarsling og telekommunikasjon. Nylige geopolitiske hendelser har vist sårbarheten ved å være avhengig av enkelte store aktører. Etter at store deler av kommunikasjons-infrastrukturen til Ukraina ble ødelagt som følge av Russlands fullskala invasjon så ble SpaceX Starlink-nettverk strategisk viktig. Men senere ble dette en ytterligere sårbarhet da Trump-administrasjonen brukte det som pressmiddel i forhandlinger om en avtale om sjeldne jordmineraler.

Med dette som bakteppe er det viktig at rom-meldingen kartlegger de risikoene som dagens og fremtidens satsing i romindustrien vil innebære, noe som vil gjøre myndighetene i bedre stand til å treffe en helhetlig og bærekraftig balanse mellom insentiver, tiltak og kontrollmekanismer.

Videre vil det fremover bli nødvendig med en bred koordinering mellom ulike departementer for å balansere ulike hensyn som ulikhet, skattlegging, og eierskap, som vi diskuterer i mer detalj under.

A. Ulikhet


Siden store mengder kapital kreves for å komme i gang, vil statlige støttetiltak i større grad være til fordel for investorer med høy formue. Dette kan også føre til uheldige subsidiekappløp som vi advarer mot i Global Tax Evasion Report 2024 [2], og som også nylig ble problematisert i EU [3]. En følge kan også være økt kappløp om offentlige kontrakter. Vi har advart mot høy risiko i offentlige anskaffelser på grunn av manglende om offentliggjøring av reelle eiere og skatteinformasjon. [4, 5] Man bør vurdere og prøve finne riktig balanse mellom kombinasjon av private og statlige aktører, forskningssubsidier i forkant og eventuelle særregler for skatteincentiver for overskuddet i etterkant. Ettersom aktivitetene er kompetanseintensive så kan lønnseffektene variere betydelig mellom ulike grupper av arbeidstakere.

B. Overskuddsflytting og skattejurisdiksjon


Investeringene i romaktiviteter fra private selskaper kan ytterligere øke skattetapene som følge av overskuddsflytting [6]. Verdens land tapte i 2022 over 2300 milliarder kroner i selskapsskatteinntekter som følge av overskuddsflytting fra multinasjonale selskaper [7]. Koordinering er krevende nok over landegrenser og vil forsterkes i rommet, hvor det finnes færre, eller i noen tilfeller helt manglende, internasjonale avtaler eller mulighet for sanksjon [8]. Gjeldende lovverk fastslår ikke skattejurisdiksjon tydelig nok, det benyttes motstridende definisjoner mellom land, og at aktivitet i rommet i sin natur utfordrende å kontrollere.

C.Eierskap til romressursene


Romloven ikke tilstrekkelig behovet for reguleringer for utnyttelse av romressurser, som gruvedrift. Den adresserer ikke ‘Non-expropriation clause’ i 1967-traktaten direkte. Dette skaper usikkerhet rundt eierskap til inntekter fra aktivitet utenfor jorden, og kan redusere insentivene for private aktører til å ta kostnaden og risikoen ved slike aktiviteter.

Skatteforsk har pågående forskning på disse områdene og kommer gjerne til departementet for ytterligere dialog.

Professor Annette Alstadsæter, Leder, Skatteforsk
Ronald Davies, Forskningsleder, Skatteforsk

Les og se mer

Before we go to “infinity and beyond”. Av Ron Davies (KÅKÅnomics 2025)

Vi treng skatt på stjernestøv. Av Annette Alstadsæter (Dagens Næringsliv, 2025)

Intervju med professor Ron Davies ved Skatteforsk og University College om blant annet innovasjon og risiko i romfarten, statlige subsidier, monopoler og militarisering. (Av Eco Unpacked), under:

Published - Updated