Skatteforsk foreslår i sitt høringsinnspill om EUs antihvitvaskingspakke tiltak for raskere og mer treffsikker oppfølging av MF-rapporter.
Vi viser til høring om Høring - arbeidsgrupperapport om EUs antihvitvaskingspakke - regjeringen.no. Vi takker for muligheten til å bidra med anbefalinger for å for å styrke effekten av rapporteringssystemet og den operasjonelle bekjempelsen av økonomisk kriminalitet.
Selv om vårt høringssvar i stort er relevant for store deler av rapporten, så er våre konkrete innspill er begrenset til delene av arbeidsgruppens rapport som omhandler rapporter om mistenkelige forhold (MF-rapporter) og om skatterådgivere, kapittel 14.2.2 og kapittel 5.1.3.
Våre anbefalinger oppsummert
- Bruk og oppfølging av MF-rapporter må brukes som styreparameter. I dag virker det som om rapporteringsvolum alene er av interesse.
- Tillat merking av MF-rapporter for å øke treffsikker og rask oppfølging.
- Styrk Financial Intelligence Units (FIUs) informasjonsplikt til andre enheter.
- Tydeliggjør rapporteringsplikten for skatterådgivere.
Angående mottak av rapporter om mistenkelige forhold fra forpliktede enheter, mottak av informasjon fra tollmyndigheter og tilsynsmyndigheter mv.
Skatteforsk har gjennom 2025 og 2026 deltatt i et prosjekt under Datatilsynet og Finanstilsynets regulatoriske sandkasse for å utforske datadeling for bedre bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Prosjektpartnere har vært BN Bank, Handelsbanken og Skatteetaten. I sluttrapporten som er planlagt publisert våren 2026 presenterer vi flere anbefalinger for hvordan tverrinstitusjonell samhandling kan forbedre effekten av meldinger om MF-rapporter. [1,2,3] Tiltakene omfatter både løsninger som kan implementeres innenfor gjeldende regelverk, og forslag som vil kreve regulatoriske avklaringer.
Bakgrunnen for prosjektet er behovet for et mer treffsikkert og ressurseffektivt system for operasjonell oppfølging av MF-rapporter. Rapporteringsvolumet har økt betydelig de siste årene, samtidig som bankene møter strengere krav til dokumentasjon og kontroll. Økokrim mottok 30 659 MF-rapporter i 2024, en økning på nær 30 prosent fra året før, hvor om lag 75 prosent kom fra banker. [4] Samtidig rapporterer banker at en relativt liten andel av meldingene følges opp operasjonelt etter mottak, og at de i stor grad benyttes til overordnede analyse- og statistikkformål.
Dette skaper en ubalanse i systemet. Banker bruker betydelige ressurser på å identifisere og rapportere mistenkelige forhold, men opplever begrenset tilbakemelding og lav grad av videre operasjonell oppfølging. Hvert år undersøker norske banker over en halv million mistenkelige transaksjoner, hvor rundt 25 000 rapporteres videre. En betydelig andel av disse gjelder mistanke om skatteunndragelse, men kun et fåtall saker fører til etterforskning. Bankene opplever ofte at de sender inn rapporter om aktører som har gjentakende mistenkelig adferd, og som fortsetter uten tydelig oppfølging.
En sentral risiko er at systemet i for stor grad premierer volum fremfor effekt. Ressurser brukes på å produsere et høyt antall meldinger, samtidig som komplekse og ressurskrevende saker ikke nødvendigvis følges opp tilstrekkelig. Parallelt kan aktører tilpasse seg kontrollregimene: redusert synlighet i rapporteringsdata trenger ikke bety lavere risiko, men kan reflektere mer sofistikerte metoder og økt bruk av strukturer som er vanskeligere å avdekke.[5]
Det har vært fokus å få opp rapporteringsvolumet av MF-meldinger, noe som er viktig i den fasen der systemet har vært under opprettelse og operasjonalisering hos rapporteringspliktige og mottakere. Etter hvert som systemet er etablert bør imidlertid effekten av meldingene i større grad være styrende, nemlig hvordan de faktisk brukes og om de fører til handling. Dette er også i tråd med nyere forskning, som viser at verdien av informasjon i stor grad avhenger av hvordan den operasjonaliseres. [6,7]
En konkret måte å styrke effekten av MF-rapportene på er å gi rapporteringspliktige bedre mulighet til å strukturere og klassifisere informasjonen. For eksempel kan meldinger merkes med type mistanke, som skatteunndragelse. Dette vil kunne bidra til raskere og mer målrettet videreformidling til relevante myndigheter, som Skatteetaten, og dermed øke sannsynligheten for faktisk oppfølging. I kapittel 14.2.2.3 fremhever arbeidsgruppen at det vil være krevende for rapporteringspliktige å identifisere det bakenforliggende utbyttegenererende forholdet, og konkluderer med at det derfor ikke er hensiktsmessig å fordele MF-rapporter til ulike etater basert på deres rettslige formål. I stedet pekes det på at Økokrim kan videreformidle informasjon til andre etater basert på egne analyser. Vi vil fremheve at risikoen for at for få mulige lovbrudd blir fulgt opp på grunn av dagens system for operasjonalisering og kapasitet hos Økokrim. Dermed ville en forhåndsklassifisering være til større hjelp, nettopp for å bidra til bedre prioritering og raskere videreformidling.
Videre fremstår det uklart i forslaget til ny antihvitvaskingslov om det kun er analyser, og ikke konkrete saker, som kan deles med andre etater. Formuleringen om at Økokrim «kan formidle informasjon basert på sine analyser» gir et snevert og lite operasjonelt utgangspunkt. Etter vår vurdering bør dette tydeliggjøres på to punkter:
- Økokrim bør ha plikt til å videreformidle relevant informasjon til andre etater.
- Det bør sikres at også konkrete saker, ikke bare aggregerte analyser, gjøres tilgjengelige for operasjonell oppfølging hos riktig myndighet.
Antall saker som faktisk videreformidles og følges opp bør samtidig inngå som en sentral styringsparameter.
Skatterådgivere
Mens MF-rapportering fra banker har økt betydelig, ser vi ikke samme tendens fra advokatforetak. Her er rapporteringsvolumet fortsatt svært lavt, med om lag 20–30 meldinger årlig, noe som indikerer et behov for å styrke rapporteringen fra denne gruppen. [4]. Dette gir grunn til bekymring.
Arbeidsgruppens viser til at Hvitvaskingsloven i dag ikke uttrykkelige refererer til skatterådgivere som en særskilt gruppe underlagt hvitvaskingsregelverket. Arbeidsgruppen tydeliggjør at skatterådgivning tilbys i Norge av flere ulike aktører: advokater, rettshjelpere, revisorer, regnskapsførere og enkelte typer finansforetak, nærmere bestemt de institusjonene som har juridiske tjenester, «private banking» og formuesforvaltning som del av tjenestetilbudet. [8] Dette er aktører som spiller en sentral rolle i strukturer knyttet til skattetilpasning. [9].
Arbeidsgruppen vurderer at det er grunn til å endre gjeldende hvitvaskingslov for bedre å reflektere at denne gruppen også etter gjeldende hvitvaskingsdirektiv, som er del av EØS avtalen, skal være underlagt hvitvaskingsregelverket. Arbeidsgruppen antar at skatterådgivere i all hovedsak allerede å være underlagt hvitvaskingsloven, og dermed har begrenset praktisk betydning, men at det kan ha en viss pedagogisk betydning, for eksempel for advokater og advokatforetak som yter skatterådgivning, men som har vært usikre på om det er en type rådgivning eller bistand omfattet av hvitvaskingsloven.
Vi støtter gruppens anbefaling om en slik presisering i lovverket.
Professor Annette Alstadsæter
Leder, Skatteforsk
Sigrid Klæboe Jacobsen
Programleder, Skatteforsk
[1] Reite, E. J., Alstadsæter, A., Jacobsen. S. K., Heiene T. (2026) Effektiv avdekking av skatterelatert økonomisk kriminalitet. Skatteforsk Rapport nr. 10. Under utgivelse.
[2] Reite E. J., Lundblad, B. J., Alstadsæter, A., Jacobsen, S. K. (2025), Taushetsplikt må ikke bli taushet om kriminalitet. Dagens Næringsliv. https://www.dn.no/kronikk/skatt/hvitvasking/jus/taushetsplikt-ma-ikke-bli-taushet-om-kriminalitet/2-1-1888942
[3] Reite, E. J. (2026). Information Frictions in Tax Enforcement: Evidence from Financial Intelligence Reporting., NTNU. Working paper manuscript.
[4] Økokrim / FIU (2025). Offentlig statistikk for MF-rapporter 2024 og tilhørende årsrapportmateriale. https://www.okokrim.no/aarsrapporter.616105.no.html
[5] Reite, E. J. (2026) Recurrence, Scale, and Risk-Based Monitoring in Money Laundering: Temporal Displacement under Cumulative Enforcement. Journal of Economic Criminology. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2949791426000163
[6] Jensen, R. I. T., Hansen, S. H., & Rose, K. J. (2026). Do more suspicious transaction reports lead to more convictions for money laundering? Empirical evidence from the European Union (arXiv:2508.18932v3). ArXiv.
[7] Alstadsæter, A., Brounstein, J., & Scheuerer, J. (2026). Tax Compliance Penalties: Evidence and Optimality. Skatteforsk Working Paper No. 35.
https://www.nmbu.no/en/research/skatteforsk-tax-center/wp-35-tax-noncompliance-penalties-evidence-and-optimality
[8] Skatterådgiverutvalget (2017). NOU 2019: 15 Skatterådgiveres opplysningsplikt og taushetsplikt. Forslag til opplysningsplikt om skattearrangement.
[9] Bjørkheim, J. B., Scheuerer, J. (2025) Multinationals and the Cost of Transfer Pricing Regulation. Skatteforsk Working Paper No. 26.
https://www.nmbu.no/en/research/skatteforsk-tax-center/wp-26-profits-paperwork-multinationals-and-cost-transfer-pricing
Receive the Skatteforsk monthly newsletter: Sign up here!