I sitt høringsinnspill til revisjon av petroleumsskatteloven anbefaler Skatteforsk kartlegging av omfanget av overskuddsflytting fra sokkel til land, styrket informasjonsplikt for selskaper og bedre datatilgang for forskning på provenyeffektet.
Vi viser til høring om Lovteknisk revisjon av petroleumsskatten, der departementet foreslår at bestemmelsene i petroleumsskatteloven flyttes til skatteloven og skattebetalingsloven, og at petroleumsskatteloven oppheves som særlov. Departementet legger til grunn at forslaget har begrensede administrative konsekvenser og ikke medfører provenyvirkninger.
I vårt høringsinnspill ønsker vi å belyse utfordringen med overskuddsflytting mellom land og sokkel. Vi ber om at lovendringen benyttes som en mulighet til samtidig å øke krav om informasjon fra selskapene slik at Skatteetaten mer effektivt skal kunne avdekke og hindre overskuddsflytting fra sokkel til land. Dette vil også gjøre oss i bedre stand til å beregne faktiske provenyeffekter av slik skattetilpasning.
Våre anbefalinger er oppsummert som følger, og diskuteres mer under:
- - Kartlegg omfang av overskuddsflytting mellom sokkel og land
- - Styrk informasjonskrav/plikt i petroleumssektoren
- - Kartlegg og evaluer bruken av skjønnsligning
- - Mer målrettet forskning, og datatilgang til forskning, for å estimere provenyeffekter av innenlands overskuddsflytting
Det er store incentiver til overskuddsflytting mellom sokkel og land – men lite kunnskap.
Overskuddsflytting er en global utfordring der multinasjonale konsern flytter overskudd på papiret fra land med høy skatt til land med lav skatt, for å øke det samlede globale overskuddet sitt etter skatt. Et forskningsprosjekt ved Skatteforsk og International Tax Observatory, presentert i Atlas of the Offshore World, anslår at Norge tapte om lag 13 milliarder skattekroner i 2021 på overskuddsflytting til utlandet. [1] Dette gjelder flytting av overskudd over landegrenser, men fanger ikke opp flytting av overskudd internt i et land.
I Norge kan overskudd også flyttes over ‘vanngrenser’ for å unngå oljeskatten, på grunn av forskjellen på skatt på sokkel (78 %) og land (22 %). Det er store summer i omløp, og incentivene til slik overskuddsflytting fra sokkel til land er sterke.
Til forberedelse til et jubileumsseminar for Oljeskatten i Oljemuseet i fjor [2] fikk vi statistikk fra Skatteetaten som kan tyde på at korrigeringer av selskapenes skattemeldinger som andel av faktisk rapporterte skattbare overskudd på sokkelen har gått ned over tid, men det vil kreve mer detaljert innsikt i tallene for å kunne si mer konkret om dette. En relativ nedgang av rettelser kan reflektere enten at selskapene rapporterer mer korrekt, eller at Skatteetaten klarer fange opp en mindre del av faktisk skatteomgåelse.
Det er behov for mer og mer systematisk kartlegging av omfanget av, og metoder for, skatteomgåelse, samt nivået av etterlevelse. Dette vil gi det nødvendige grunnlaget for å kunne oppdatere lovverk, kontrollstrategier og rapportering.
Det er behov for mer og bedre informasjon til Skatteetaten, og krav om dette i regelverket.
Dagens regler mot overskuddsflytting er basert på OECDs såkalte armlengdeprinsipp, som bygger på at handel mellom nærstående selskaper skal skje til markedspris. Dette kan være krevende både for selskapene å dokumentere og for Skatteetaten å kontrollere, blant annet på grunn av kompliserte selskapsstrukturer og utfordringer med å få informasjon på tvers av landegrenser.
Overskudd på sokkelen kan reduseres gjennom internprising mellom nærstående selskap, og da enten ved å øke kostandene på sokkelen eller ved å redusere inntektene.
Kostnader har få fastsatte normer å gå etter, og incentivene er å øke kostnadene på sokkelen via interprising for å redusere skattbart overskudd, uten at det nødvendigvis reflekterer faktisk overskudd. For olje fastsettes inntektene etter normpriser, som gir mindre rom for tilpasning. For gass brukes faktiske prisers. Det er vanskelig å definere hvauavhengig markedspris er, og vanskelig å kontrollere fordi de ofte er hemmelige, eller fordi tjenestene er så spesialiserte at det ikke finnes godt sammenligningsgrunnlag. 2]
Riktig og rettidig informasjon fra selskap vil redusere mulighetsrommet for utnyttelse av selskapsstrukturer til feilprising og overskuddsflytting og gi Skatteetaten bedre informasjonen for å kontrollere priser og skattegrunnlag. Man bør bruke denne muligheten gjennom flyttingen av petroleumsskatteloven til den ordinære skatteloven til å samtidig skjerpe kravene om informasjon fra selskapene.
For overskuddsflytting over landegrenser har country-by-country rapportering (CbCR) vist seg å kunne avdekke mønstre, risiko for overskuddsflytting, og konsekvenser for samfunnet.[3] men også her er det en stor utfordring at CbCR dataene ikke blir utnyttet til fulle, da man i Norge er nok har en unødvendig restriktiv holdning til bruk av data og statistikk mottatt fra andre land, både internt og eksternt. Man kan vurdere å tilpasse prinsippene bak CbCR til å innhente informasjon slik at man kan kartlegge mønstre og risiko også for innenlandsk overskuddsflytting.
Manglende innsending av skattemelding og følgende skjønnsligning kan utnyttes av selskaper.
Dersom selskaper ikke leverer skattemelding (i tide) kan de skjønnslignes ut fra hva Skatteetaten anslår som deres skattepliktige overskudd. Dersom et selskap aksepterer og betaler dette, år etter år, er det en indikasjon på at faktisk skattepliktige overskudd er høyere og at dette er en strategi selskapene da faktisk tjener på.
Det er viktig å kartlegge omfang og mønster av dette på sokkelen og vurdere tilsvarende tiltak. Det bør vurderes om man bør legge inn/skjerpe krav om å levere skattemeldinger og annen nødvendig og relatert dokumentasjon for at selskaper kan operere på sokkelen.
Man må sikre at evt. manglende rapportering ikke kan utnyttes strategisk, slik at selskaper som ikke leverer skattemelding ikke kan oppnå skattemessige fordeler gjennom skjønnsligning.
Professor Annette Alstadsæter
Leder, Skatteforsk
Sigrid Klæboe Jacobsen
Programleder, Skatteforsk
[1] The Atlas of the Offshore World https://atlas-offshore-world.org/
[2] Annette, A. (2026). Oljeskatten − ikkje heilt rett fram. Chapter in Pamflet Oljesærskatten – Grunnrente, fellesskap og fordeling). Norsk Oljemuseum. https://www.norskolje.museum.no/wp-content/uploads/2026/03/Oljesaerskatten-publikasjon-oljemuseet-web.pdf
[3] Aliprandi, L., Delpeuch, S. (2026). Skatteforsk Note 07: Use of CbCR Data - Existing Publications and Confidentiality Safeguards https://www.nmbu.no/en/research/skatteforsk-tax-center/note-7-use-cbcr-data-existing-publications-and-confidentiality
Målet til Skatteforsk – Norwegian Centre for Tax Research er å bidra til å tette gapet mellom akademisk toppforskning og praktisk skattepolitikk. Forskningssenteret ligger ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Receive the Skatteforsk monthly newsletter: Sign up here!