Skatteforsk ber i sitt høringssvar om tiltak som vil gjøre det lettere å avdekke urettmessig oppbygde formuer hos personer med politisk makt
Vi viser til høringen Høring - forskrift om stillinger og funksjoner som i Norge medfører status som politisk eksponerte personer (PEP) og takker for muligheten til å komme med innspill.
Våre innspill går ikke direkte på hvilke kategorier som inngår i den foreslåtte listen, men mot kontrollmekanismer som kan redusere risikoen knyttet til politisk eksponerte personer med store og komplekse formuer.
Styrket risikovurdering for PEP med store formuer
Korrupsjon og misbruk av offentlige posisjoner kan gi urettmessig tilgang til (offentlige) midler, for eksempel gjennom kontrakter eller konsesjoner. Vi har i tidligere høringer om anskaffelsesregelverket pekt på behovet for innføringen av krav for å synliggjøre blant annet reelle eiere bak selskap, for å redusere slik risiko.[1] En PEP vil generelt være i posisjon til å tilegne seg store formuer på urettmessig vis over tid og kan være vanskelig å oppdage. Man kan se på størrelsen på formuen i seg selv som en risikofaktor for denne gruppen.
Anbefaling: Finansinstitusjoner kan vurdere formuens størrelse og kompleksitet som selvstendige risikofaktorer for PEP. Kravet om forsterkede kundetiltak bør gjelde bredt og i flere år etter at PEP-status formelt opphører.
Mer informasjon vil styrke risikovurderinger
Bankene rapporterer mistenkelig aktivitet når den oppdages, men dette kan være toppen av isfjellet. Et illustrerende eksempel er Isabel dos Santos, datter av Angolas tidligere president, som først ble avslørt gjennom dokumentlekkasjer og ikke gjennom bankenes kontrollrutiner.[2,3] Mer åpenhet og lettere tilgjengelig informasjon kan bidra til å gi et mer helhetlig bilde og styrke risikovurderinger. Et eksempel er Common Reporting Standard (CRS) i regi av OECD, der land utveksler informasjon om utenlandske personers bankkonti, men svært lite informasjon fra dette er tilgjengelig for bruk inn i finansinstitusjonenes kontrollarbeid. Australia har siden 2018 publisert aggregerte land-for-land-estimater over både kontosaldoer og opptjent inntekt for utlendinger i australske banker.[4] Offentliggjøring av slike opplysninger gir ikke informasjon om enkeltpersoner, men øker muligheten for å oppdage mønstre som kan være relevante for PEP-kontroll.
Anbefaling: Norske myndigheter bør jevnlig publisere flere statistikker med sikte på å gi finansinstitusjoner et mer helhetlig informasjonsgrunnlag for sine risikovurderinger. Dette kan være land-for-land-estimater om kontoforhold, direkte og indirekte eierskap og strukturer som kan indikere høy risiko.
Bedre rammer for samarbeid og informasjonsdeling
Kampen mot økonomisk kriminalitet krever bedre kontrollmekanismer, sterkere koordinering og mer effektiv informasjonsflyt mellom private og offentlige aktører. De siste månedenes medieoppslag setter søkelys utfordringer både i form av lav prioritering av kontroll og en for streng praktisering av taushetsplikt som begrenser nødvendig informasjonsdeling.[5,6,7]
Anbefaling: Regelverket bør tydeliggjøre når og hvordan informasjon kan deles mellom banker og myndigheter uten at taushetsplikt unødig hindrer kontroll. Arbeidet mot økonomisk kriminalitet svekkes når deling av relevante opplysninger stoppes av uklar praksis og for restriktiv (tolkning av) regelverk.
Sign:
Professor Annette Alstadsæter
Senterleder
Sigrid Klæboe Jacobsen
Programleder
[1] Høringsinnspill: Behov for styrket økonomisk bærekraft i anskaffelsesloven, Skatteforsk, 5. november 2025.
[3] The hacker, the tax haven, and what $200 million in offshore deposits can tell us about the fight against illicit wealth. Matt Collin, 5. mai 2021.
[4] 2022 Australian CRS reportable accounts by jurisdiction, Australian Taxation Office, 19. april 2024.
[5] Hvordan offentlig sektor kan utnytte egne data bedre. Margunn Aanestad, Annette Alstadsæter, Hector Ulloa, 2025. Skatteeforsk rapport nr. 6.
[6] Taushetsplikt må ikke bli taushet om kriminalitet. Endre Jo Reite, Bjørn Lundblad Johansson, Annette Alstadsæter og Sigrid Klæboe Jacobsen. Dagens Næringsliv, 27. oktober 2025
[7] Kritiserer Skatteetatens mangelfulle kontroll: – En systemsvikt som svekker tilliten. Dagens Næringsliv 20. november 2025.
Målet til Skatteforsk – Norwegian Centre for Tax Research er å bidra til å tette gapet mellom akademisk toppforskning og praktisk skattepolitikk. Forskningssenteret ligger ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).