VET361 Systemiske og alvorlig smittsomme sykdommer

I løpet av arbeidet i Systemiske og alvorlige smittsomme sykdommer skal studentene lære om de alvorlige, akutte og vanlige systemiske infeksiøse og ikke-infeksiøse sykdommene som rammer dyr. Sykdommer som er alvorlige, men ikke systemiske, vil også bli omhandlet. Emnet griper over fra organblokkene og vil ta opp igjen viktige systemiske og/eller alvorlige sykdommer som har sitt hoved symptom fra ett organ, f.eks. rabies. Studentene vil lære om agens, epidemiologi, patogenese, kliniske og patologiske manifestasjoner, diagnostikk og bekjempelse av alle disse sykdommene. Studentene vil lære om vanlige forgiftninger av hund, katt og hest og deres symptom og patogenese.

Den organiserte undervisningen består av forelesninger, gruppeoppgaver, kollokvier, casearbeid, praktisk arbeid og arbeid med kasuistikk. Videre er det satt av tid til selvstudier, slik at studentene har tid til å jobbe med stoffet. I emnet vil alle dyreartene inngå og vil bli arbeidet med hver for seg. Dette er en endring fra organblokkene.

Emnet danner grunnlaget for forståelsen av sykdommer og er en forutsetning for videre studier i klinisk undervisning i Nivå 3.

KUNNSKAPER:

Etter endt undervisning skal studentene kunne gjøre rede for regelverk, forsvarsmekanismer og viktige prinsipper innen etiologi, patogenese, kliniske og patologiske manifestasjoner, diagnostikk og behandling for et utvalg av systemiske og alvorlige smittsomme tilstander hos pattedyr, fjørfe og fisk og forgiftninger.

• Studentene skal fra regelverk som regulerer veterinær virksomhet kunne:
  • Kjenne til grunntrekkene i det regelverk som regulerer veterinær virksomhet, inklusive Matloven.
  • Kjenne til regelverket som danner rammene for kontroll av infeksjonssjukdommer hos dyr og zoonotiske infeksjoner.
  • Kjenne til beredskapsrutiner, meldeplikt og prinsipper for håndtering og bekjempelse av alvorlige/ eksotiske infeksjoner hos husdyr og oppdrettsfisk.
  • Kjenne til Mattilsynet og dens organisering, forvaltning av regelverk med bruk av virkemidler, samt samarbeidet med VKM og bruk av risikovurderinger

• Studentene skal fra sykdomslæren delen av emne kunne:

  • Gjøre rede for hovedinnholdet i reglene for registrering og melding av smittsomme sykdommer (listeført sykdommer)
  • Kjenne til for relevante egenskaper til agens (mikroorganismer og parasitter) som kan gi smittsomme og alvorlige systemiske sykdommer hos fisk, fugl og landpattedyr.
  • Gjøre rede for, forklare og kjenne igjen patogenese, kliniske tegn og patologiske funn ved alvorlige infeksjonssykdommer.
  • Gjøre rede for og forklare metoder for laboratoriediagnostikk av alvorlige infeksjonssykdommer og ikke-infeksiøse systemiske lidelser.
  • Beskrive de mest typiske kliniske tegn og patologiske funn ved de viktigste eksotiske sykdommer og gjøre rede for deres betydning som importsykdommer til Norge.
  • Gjøre rede for spesielle infeksjoner hos pasienter med nedsatt immunforsvar

  • Kjenne til mikrobiologiske analysemetoder.

    • Gjøre rede for prinsippene ved diagnostikk ved mistanke om alvorlig systemisk sykdom.
    • Kjenne til indikasjoner for og prinsipper for prøvetakning til mikrobiologisk analyse ved mistanke om smittsomme og alvorlige systemiske sykdommer, samt transport av slike prøver til det mikrobiologiske laboratoriet
    • Kjenne til prinsippene for behandling og håndtering av alvorlige infeksjonssykdommer, inklusive prinsipper for nedslakt, sanering, eventuell individuell behandling og valg av antimikrobielle midler, både på i klinikk, besetning og på regionalt og nasjonalt nivå.
  • Gjøre rede for diagnostikk, håndtering og forvaltning av smittsomme og alvorlige systemiske sykdommer:
  • Gjøre rede for prøvetaking, innsending og tolkning av resultat av laboratorieundersøkelser ved alvorlige infeksjonssykdom

• Studentene skal fra forgiftningsdelen av emne kunne:

  • Kjenne til begreper som brukes til å omtale forgiftninger
  • Gjøre rede for generelle prinsipper for diagnostikk og behandling ved mistanke om forgiftning av hest og smådyr
  • Kjenne til de vanligst forekommende forgiftningene på smådyr og hest, og hvordan disse behandles
  • Kjenne til hvor man kan finne utdypende informasjon om forgiftninger og behandling av disse på smådyr og hest

FERDIGHETER:

Etter endt undervisning skal studentene kunne

• Fylle ut rekvisisjon med adekvate kliniske/epidemiologiske opplysninger fra mistanke om sykdom som er Listeført 1.
• Trene på klinisk utredning av alvorlig smittsom sykdom og systemisk sykdom gjennom caseoppgaver og kasuistikker.

• Gjøre rede for virologiske diagnostikk metoder av fisk etter feltobduksjon.

  • Ta prøvemateriale for påvisning av smittestoff ved feltobduksjon av fisk ved mistanke om sykdom som er Listeført 1.
  • Utvise godt smittevern ved feltobduksjon
  • Tolke virologiske diagnostiske verktøy og gjennomføre en patologisk feltundersøkelse av fisk.
  • Tolke resultater, håndtering og forvaltning
• Diskutere caseoppgaver og kasuistikker i grupper
• Besvare skriftlige oppgaver tilknyttet caseoppgavene på en ryddig og strukturert måte.

GENERELL KOMPETANSE

Etter endt undervisning skal studenten være bedre til å:

• Reflektere over egen læringsprosess
• Identifisere egne faglige styrker og svakheter på fagområdet
• Anvende og søke ny kunnskap på en selvstendig måte

EAEVE D1C

1.1; 1.10; 1.11; 1.12; 1.16; 1.17; 1.18; 1.19; 1.20; 1.21; 1.22; 1.23; 1.24; 1.25; 1.26; 1.29; 1.33; 1.37; 1.38.