Om dette emnet

Dette emnet bygger videre på og utdyper kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen som er utviklet i SFS300, som (eller tilsvarende emne) er en forutsetning for opptak. Læring tar utgangspunkt i erfaringer oppnådd gjennom observasjon og deltakelse i feltarbeid. Relevant teori, introdusert gjennom forelesninger, seminarer og individuelt arbeid, samt øvelser og analyser, tas i bruk etter behov for å støtte casearbeidet og sette det inn i en bredere sammenheng. Læringen er forankret i systematisk refleksjon over erfaringer og deres kobling til teori, samt til egen utvikling som tilrettelegger for bærekraftig utvikling.

Læringen er basert på deltakende og handlingsorientert prosjektarbeid i komplekse, virkelighetsnære case knyttet til landbruk, urbant landbruk og matsystemer, med mål om å forbedre økologisk, økonomisk og sosial bærekraft. Innenfor en Living Lab-ramme arbeider tverrfaglige studentgrupper på 4-6 studenter tett sammen med ulike aktører for å observere, beskrive, analysere og redesigne caser, samt planlegge tiltak. Aktører kan inkludere bønder, byborgere, næringsliv, kommuner, forskere og frivillige organisasjoner. Gjennom denne tilnærmingen utvikler studentene ferdigheter i systemtenkning og analyse, gruppeprosessledelse og anvendelse av metoder for transdisiplinært samarbeid og innovasjon. Emnet gir også muligheter til å anvende og videreutvikle verktøy og metoder introdusert i SFS300.

Emnet er strukturert rundt tre integrerte elementer:

  • Prosjektarbeid i Living Lab: Studentene arbeider med systemiske og fagspesifikke bærekraftsutfordringer i landbruk, urbant landbruk og matsystemer.
  • Gruppeprosesser og samarbeid: Det legges vekt på avansert gruppedynamikk, beslutningsprosesser og konflikthåndtering i tverrfaglige team.
  • Metoder og verktøy for caseutforskning og problemløsning innenfor en helhetlig ramme: Studentene anvender metoder som samskaping (co-creation), medvirkning (co-design), aktøranalyse, beslutningsstøtte og evaluering av tiltak. De forventes å bygge videre på og videreutvikle metodiske tilnærminger og verktøy fra SFS300, med særlig vekt på tilpasning til stedsspesifikke forhold.

Hver gruppe leverer en skriftlig prosjektrapport ved slutten av emnet. I tillegg leverer hver student en individuell refleksjonstekst om egen læring gjennom emnet, der de reflekterer over innholdet i caset, metodikk, metoder og verktøy som er brukt, samt egen læring, kompetanseutvikling og utvikling i rollen som tilrettelegger for bærekraftig utvikling. Prosjektrapportene presenteres også muntlig som en del av vurderingen.

Dette lærer du

Kunnskap

Ved fullført emne har studentene:

  • forståelse av landbruk, urbant landbruk og matsystemer fra et systemperspektiv, inkludert strukturer, funksjoner, praksiser, interaksjoner, aktører, verdenssyn, mål, påvirkninger og effekter
  • kunnskap om bærekraft i landbruk, urbant landbruk og matsystemer
  • forståelse av Living Labs som arenaer for innovasjon og utvikling av bærekraftige løsninger
  • kunnskap om metodologier, metoder og verktøy for å beskrive, analysere og forbedre økologisk, økonomisk og sosial bærekraft i landbruk, urbant landbruk og matsystemer
  • kunnskap om metoder for brukerinvolvering, samskaping (co-creation) og medvirkning (co-design) i reelle kontekster
  • forståelse av sentrale elementer i helhetlige, transdisiplinære, deltakende og handlingsorienterte tilnærminger til bærekraftsutfordringer
  • kunnskap om metoder og verktøy egnet for transdisiplinær systemanalyse

Ferdigheter

Ved fullført emne kan studentene:

  • fasilitere helhetlige, deltakende, samskapende og transdisiplinære prosesser i reelle case med sikte på bærekraftig innovasjon og handling
  • anvende og tilpasse metoder og verktøy, inkludert digitale, for å samle inn, analysere, sammenstille og presentere kvalitative og kvantitative data relevante for bærekraftsutfordringer
  • kommunisere og samarbeide effektivt med ulike aktører, inkludert medstudenter, bønder, rådgivere, offentlige myndigheter og andre aktører i matsystemer
  • håndtere usikkerhet, konflikter og motstridende interesser både internt i grupper og i samarbeid med eksterne aktører
  • presentere situasjoner, visjoner, løsninger og foreslåtte tiltak tydelig muntlig, visuelt og skriftlig
  • gi og motta konstruktive tilbakemeldinger fra medstudenter og aktører
  • evaluere og videreutvikle strategier og tiltak innenfor en Living Lab-kontekst
  • identifisere og anvende relevant teori ved behov, og knytte den til praktiske erfaringer
  • reflektere kritisk over systemutforskningsprosesser og resultater, samt deres betydning for egen læring og kompetanseutvikling

Generell kompetanse

Ved fullført emne kan studentene:

  • delta aktivt og effektivt i transdisiplinære team
  • føre dialog og kommunisere med medstudenter og ulike aktører
  • anvende gode observasjons- og refleksjonsferdigheter
  • utvikle og formulere visjoner for bærekraftig endring
  • planlegge og gjennomføre informerte og ansvarlige handlinger
  • anvende systemtenkning og transdisiplinær tenkning
  • integrere teori og praksis
  • utvise etisk bevissthet og håndtere etiske dilemmaer
  • utvikle kapasitet for transformativ og livslang læring, samt videreutvikle rollen som tilrettelegger for bærekraftig utvikling
  • Læringsaktiviteter

    Feltbaserte erfaringer danner utgangspunktet for læringsprosessen. Studentene arbeider i tverrfaglige team med prosjektarbeid som innebærer transdisiplinært samarbeid med aktører i virkelighetsnære case knyttet til landbruk, urbant landbruk og matsystemer - det vil si sosial-økologiske systemer som står overfor utfordringer som motstridende interesser, samskaping og bærekraftig utvikling.

    Introduksjoner og forelesninger om metodologi, metoder, verktøy og caseinnhold integreres med seminarer, treningsaktiviteter, refleksjonsøkter og muntlige presentasjoner, alle tett knyttet til prosjektarbeidet. Studentene har en aktiv rolle i disse aktivitetene og har ofte ansvar for å drive dem frem, med veiledning fra faglærere.

    Prosjektarbeidet munner ut i en skriftlig rapport som utarbeides for sentrale aktører i caset. I tillegg skriver hver student et individuelt refleksjonsnotat der de utforsker egen læringsprosess i lys av sentrale bærekraftstemaer og egen utvikling som tilrettelegger for bærekraftig utvikling. Refleksjonene presenteres og diskuteres også muntlig.

  • Læringsstøtte

    Canvas
  • Pensum

    Pensum består av en kombinasjon av obligatorisk og selvvalgt fagstoff som støtter prosjektarbeidet og den tverrfaglige læringsprosessen, og inkluderer:

    • Forelesningsinnhold
    • Relevante artikler, bøker, bokkapitler og rapporter
    • Relevante styrings- og policydokumenter
    • Øvrig selvvalgt litteratur og informasjonskilder valgt for å støtte studentenes casearbeid
  • Forutsatte forkunnskaper

    Bachelorgrad eller tilsvarende innen landbruk, økonomi, naturforvaltning, ernæring eller andre relevante samfunns- eller naturvitenskapelige fag. SFS300 eller tilsvarende må være fullført.
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Mappevurdering.

    Grunnlaget for vurderingen er en skriftlig prosjektrapport (gruppe) (30 %), et skriftlig individuelt refleksjonsdokument (30 %), en muntlig presentasjon og diskusjon (30 %) samt deltakelse i undervisningen (10 %). Alle deler må være bestått.

    Karakterordning: A-E.



    Mappe/sammensatt vurdering Karakterregel: Bokstavkarakterer
  • Om bruk av KI

    K2 - Spesifisert bruk av KI.

    I grupperapportene og det individuelle refleksjonsdokumentet kan kunstig intelligens (KI) benyttes til idéutvikling og språkvask. Bruk av KI skal beskrives med en kort redegjørelse for hvilke programmer som er brukt og hvordan de er anvendt i arbeidet med teksten. Studentene har selv ansvar for det endelige innholdet etter at språkvask er gjennomført.

    Bruk av KI skal være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU: https://www.nmbu.no/en/guidelines-use-artificial-intelligence-ai-nmbu

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    Ekstern sensor har godkjent evalueringsprosessen.
  • Obligatorisk aktivitet

    For å sikre oppnåelse av læringsutbyttet er oppmøte og aktiv deltakelse i plenumssamlinger, tverrfaglig samarbeid i felt og aktiviteter i undervisningen obligatorisk. Det kreves minimum 80 % oppmøte. De obligatoriske aktivitetene omfatter:

    • Samarbeidsavtale: Studentgruppene skal utarbeide en samarbeidsavtale i løpet av de to første dagene av emnet. Avtalen skal beskrive forventninger til deltakelse, arbeidsfordeling og kommunikasjonsrutiner.
    • Oppgaver og muntlige presentasjoner: Alle grupper skal levere skriftlige oppgaver og gjennomføre muntlige presentasjoner. Det er en forutsetning at alle gruppemedlemmer deltar aktivt i begge deler.
    • Fraværsrutiner: Ved fravær skal studenten gi beskjed til både emneansvarlig og egen gruppe i forkant.
  • Merknader

    Dersom det er færre enn 10 registrerte studenter, kan det bli tilbudt en forenklet undervisningsplan.
  • Undervisningstider

    To undervisningsdager per uke, i tillegg til feltbesøk og gruppearbeid. Nærmere informasjon gis ved oppstart av emnet.
  • Fortrinnsrett

    Emnet er åpent for alle, men for studenter på masterprogrammet Sustainable Food Systems er det obligatorisk og disse vil bli prioritert. Andre søkere må godkjennes av emneansvarlig.
  • Overlapp

    10 studiepoeng overlapp med UASFS301

    15 studiepoeng overlapp med PAE302

  • Opptakskrav

    GKS