Emnet består av to deler. Del I: Vitenskaps- og filosofihistoriske emner, og del II: Etikk og vitenskapsfilosofi. Studiet begynner med gjennomgangen av del I, som i neste omgang danner et grunnlag for en rekke temaer i del II. I del I behandles for det første vesentlige trekk ved den vitenskapelige utvikling fra oldtiden og opp til vår egen tid, med spesiell vekt på naturvitenskapene. For det andre behandles filosofiske sider ved denne utviklingen, og for det tredje en rekke sentrale filosofers etiske teorier og syn på erkjennelse og vitenskap, samt deres forståelse av menneske, samfunn og natur. Del II består for det første av en mer systematisk gjennomgang av ulike etiske teorier og tilnærmingsmåter, som så anvendes på mer konkrete forskningsetiske og miljøetiske problemstillinger. For det andre behandles politisk-filosofiske emner med relevans for forståelsen av samfunns- og naturvitenskapene og deres sosiale ansvar. For det tredje vil denne delen ta opp en rekke vitenskapsfilosofiske problemer og emner av særlig betydning i aktuelle diskusjoner om vår tids vitenskaper.

Studentene skal: Oppnå kunnskap om sentrale problemer forbundet med vitenskap og etikk, og utvikle forståelse for deres historiske bakgrunn og deres samfunnsmessige betydning. Kunne anvende ulike verktøy for å analysere vitenskapelige forskningsepisoder og problemstillinger innenfor etikk. Opparbeide en generell kompetanse mht. argumentasjon og kritisk refleksjon. Nærmere bestemt skal studiet bidra til å skjerpe studentenes kritiske tenkeevne i forhold til sider ved den enkeltes faglige virksomhet som sjelden blir drøftet innenfor rammen av faget selv. I fagstudiet dreier det seg primært om å tilegne seg overleverte ferdigheter og kunnskaper, samt å utvikle spesialiserte arbeidsrutiner. Sider som i liten grad blir belyst er: fagets historiske og sosiale sammenheng, etiske spørsmål som har betydning for faget, samt dets erkjennelsesteoretiske og metodologiske forutsetninger. Studiet skal gi en bedre forståelse for vitenskapelig begrunnelse, for forholdet mellom vitenskapene innbyrdes og mellom vitenskapen, samfunnet og naturen, samt bevisstgjøre studentene i forhold til verdispørsmål knyttet til forskningen og dens anvendelse, særlig når det gjelder forvaltningen av naturen. Studiet legger vekt på å gi en forståelse for det spesielle ansvaret Universitetet for miljø- og biovitenskap har ut ifra sin faglige og verdimessige profil i denne sammenhengen.

Forelesninger, selvstudium, og seminarer. I seminarene er det både muntlige og skriftlige aktiviteter. Seminarene ledes av en faglærer, som også gir veiledning. Læringsmålene skal oppnås gjennom at studentene arbeider selvstendig og i grupper med ulike prosjekter, og igjennom fortløpende evaluering.

Studentene får faglig veiledning, samt trening i å presentere problemstillinger for andre, på seminaret.

Pensum spesifiseres i form av emner, men et eget kompendium, eget materiale og én lærebok anbefales: Exphil II. Tekster i etikk (Unipub, Universitetet i Oslo).

Obligatorisk tilstedeværelse på seminaret minimum 65 % av samlet undervisningstid. Obligatoriske aktiviteter er bare gyldige frem til neste gang emnet tilbys.

Mappevurdering. Mappen har følgende elementer: Én semesteroppgave (ca. 3500-4000 ord) og to kortsvar-/flervalgsprøver som dekker hele pensum. Semesteroppgaven teller 60% og kortsvar-/flervalgsprøvene teller 40%. Semesteroppgaven skal leveres inn samme semester som studenten tar kurset. A-F. Det gis ingen kontemuligheter i emnet.

Ekstern sensor deltar i evalueringen av opplegget.

Kurset er ekvivalent med Examen philosophicum ved andre universiteter og høyskoler i Norge. Studenter som skal ta Examen philosophicum, skal velge mellom PHI100 og PHI101. Forelesningene i PHI100 og PHI101 er de samme, men det er forskjell når det gjelder seminarundervisning og eksamensform. Engelsk versjon av Examen philosophicum (PHI102) tilbys hvert år (vårparallell).

250 timer

GSK

10 studiepoeng overlapp med PHI100 og PHI102.

Seminarordning i høstparallell: 2x2 t forelesninger + 2 t seminarer per uke.