Emnet består av tre deler: (1) vitenskaps- og filosofihistorie; (2) vitenskapsfilosofi; (3) etikk. Del 1 tar opp vesentlige trekk ved den vitenskapelige utviklingen frem til vår egen tid. Det legges bl.a. vekt på fremveksten av moderne naturvitenskap, på den historiske og filosofiske forankringen til ulike virkelighetsbilder, slik som det økologiske og det mekanistiske, og på utviklingen innenfor biovitenskap. Det legges også vekt på betydningen av filosofiske teorier for menneskets selvforståelse og for dets syn på samfunnsspørsmål. Del 2 tar opp viktige temaer innenfor vitenskapsfilosofi, herunder hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og vitenskapelige metoder, og hva som skiller ulike fagfelt fra hverandre. Det legges også vekt på hva som bør være grunnlaget for tverrfaglig samarbeid i tilnærmingen til komplekse problemer i vitenskapen og i samfunnet, slik som i klimaforskning og forskning på bærekraft. Del 3 gir en innføring i grunnleggende former for etisk argumentasjon, og i anvendelse av slik argumentasjon på viktige moralspørsmål, herunder spørsmål forbundet med kulturkollisjoner, likestilling, dyrs status, naturforvaltning og bærekraft. Vektleggingen av naturvitenskap og miljøetikk er forankret i den faglige og verdimessige profilen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Studentene skal oppnå kunnskap om sentrale sider ved vitenskap og etikk, og om deres historiske bakgrunn og samfunnsmessige betydning. Studiet skal gi bedre forståelse av vitenskapelig begrunnelse, av forholdet mellom vitenskapene innbyrdes og av forholdet mellom vitenskapen, samfunnet og naturen. Studiet skal gjøre studentene mer bevisste i forhold til verdispørsmål knyttet til forskningen og dens anvendelse, særlig når det gjelder naturforvaltning. Studentene skal utvikle ferdigheter i bruk av generelle analyseverktøy på konkrete forskningsepisoder og moralspørsmål innenfor ulike felt. Dette skal gi kompetanse i å argumentere og reflektere kritisk, både generelt og innenfor rammen av studentenes eget fag. Et viktig siktemål med seminarordningen er å gi studentene tidlig trening i akademiske arbeidsmåter, herunder skrivetrening, trening i bruk av litteratur, trening i presentasjon, og læring gjennom konstruktiv kritikk og diskusjon.

Forelesninger og seminarer gis på campus. I tillegg er det streaming av forelesningene. I seminarene er det både muntlige og skriftlige aktiviteter. Seminarene ledes av en faglærer, som også gir veiledning. Læringsmålene skal oppnås gjennom at studentene arbeider selvstendig og i grupper med ulike prosjekter, og igjennom fortløpende evaluering.

Studentene får faglig veiledning, samt trening i å presentere problemstillinger for andre, på seminaret.

Pensum spesifiseres i form av emner, men et eget kompendium, eget materiale og én lærebok anbefales: Exphil II. Tekster i etikk (Unipub, Universitetet i Oslo).

Obligatorisk tilstedeværelse på seminarer minimum 70 % av samlet undervisningstid. Det er obligatorisk fremmøte de to første gangene. Obligatoriske aktiviteter er bare gyldige frem til neste gang emnet tilbys.

Mappevurdering. Mappen har følgende elementer: Én semesteroppgave (ca. 3500-4000 ord) og to kortsvar-/flervalgsprøver som dekker hele pensum. Semesteroppgaven teller 60% og kortsvar-/flervalgsprøvene teller 40%. Semesteroppgaven skal leveres inn samme semester som studenten tar kurset. A-F. Det gis ingen kontemuligheter i emnet.

Ekstern sensor deltar i evalueringen av opplegget.

Kurset er ekvivalent med Examen philosophicum ved andre universiteter og høyskoler i Norge. Studenter som skal ta Examen philosophicum om høsten, må velge mellom PHI100 og PHI101. Man kan ikke være oppmeldt i begge emnene samtidig. Forelesningene i PHI100 og PHI101 er de samme, men det er forskjell når det gjelder seminarundervisning og evalueringsordning. Engelsk versjon av Examen philosophicum (PHI102) tilbys hvert år (vårparallell).

250 timer

GSK

10 studiepoeng overlapp med PHI100 og PHI102.

Seminarordning i høstparallell: 2x2 t forelesninger + 2 t seminarer per uke.