Om dette emnet

Emnet består av tre deler: (1) vitenskaps- og filosofihistorie; (2) vitenskapsfilosofi; (3) etikk. Del 1 tar opp sentrale filosofiske ideer og teorier som er relevante for del 2 og del 3. Det legges bl.a. vekt på fremveksten av moderne naturvitenskap, på den historiske og filosofiske forankringen til ulike virkelighetsbilder, slik som det økologiske og det mekanistiske, og på utviklingen innenfor biovitenskap. Det legges også vekt på betydningen av filosofiske teorier for menneskets selvforståelse og for dets syn på samfunnsspørsmål. Del 2 tar opp viktige temaer innenfor vitenskapsfilosofi, herunder hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og vitenskapelige metoder, og hva som skiller ulike fagfelt fra hverandre. Det legges også vekt på hva som bør være grunnlaget for tverrfaglig samarbeid i tilnærmingen til komplekse problemer i vitenskapen og i samfunnet, slik som i klimaforskning og forskning på bærekraft. Del 3 gir en innføring i grunnleggende former for etisk argumentasjon, og i anvendelse av slik argumentasjon på viktige moralspørsmål, herunder spørsmål forbundet med kulturkollisjoner, likestilling, dyrs status, naturforvaltning og bærekraft. Vektleggingen av naturvitenskap og miljøetikk er forankret i den faglige og verdimessige profilen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Dette lærer du

KUNNSKAP:

Studentene skal oppnå kunnskap om sentrale sider ved vitenskap og etikk, og om deres historiske bakgrunn og samfunnsmessige betydning. Studiet skal gi bedre forståelse av vitenskapelig begrunnelse, av forholdet mellom vitenskapene innbyrdes og av forholdet mellom vitenskapen, samfunnet og naturen.

FERDIGHETER:

Studentene skal kunne analysere sentrale ideer og teorier om mennesket, naturen, vitenskapen og samfunnet. Studentene skal kunne bruke generelle analyseverktøy på konkrete forskningsepisoder og moralspørsmål innenfor ulike felt.

GENERELL KOMPETANSE:

Studentene skal oppnå kompetanse i å argumentere og reflektere kritisk, både generelt og innenfor rammen av deres eget fag. Studentene skal oppnå skjerpet bevissthet i forhold til verdispørsmål knyttet til forskningen og dens anvendelse.

  • Læringsaktiviteter

    Forelesninger og øvingskurs gis på campus. I tillegg er det streaming av forelesningene. I øvingskurset tar man utgangspunkt i bl.a. konkrete forskningsepisoder og moralske spørsmål som skal danne et grunnlag for at studenten får en skjerpet kritisk bevissthet. Eksamensoppgavene er utarbeidet i henhold til dette.

  • Læringsstøtte

    Studentene får trening i å løse oppgaver på øvingskurset. Der får de også anledning til å diskutere ulike temaer fra pensum.

  • Pensum

    Pensum dekkes av ny lærebok/tekstsamling for kurset.

  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    En skriftlig eksamen (3,5 timer) teller 100 %. A-F

    Skriftlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddel: A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler

  • Om bruk av KI

    Eksamen: K1 - ikke tillatt med bruk av KI.

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    Ekstern sensor for evaluering av opplegget.

  • Merknader

    Studenter som skal ta Examen philosophicum om høsten, må velge mellom PHI100 og PHI101. Man kan ikke være oppmeldt i begge emnene samtidig. Forelesningene i PHI100 og PHI101 er de samme, men det er forskjell når det gjelder seminarundervisning og eksamensform. Engelsk versjon av Examen philosophicum (PHI102) tilbys også hvert år (i vårparallell).

  • Undervisningstider

    Høstparallell: 2 x 2 t forelesninger pr uke (hele semesteret) + 2 t øvingskurs pr uke.

  • Overlapp

    10 studiepoeng overlapp med PHI101 og PHI102.

  • Opptakskrav

    GSK