Om dette emnet

Ferskvann er en nødvendig og begrenset ressurs for livet på jorden og et medium som gjenbrukes uendelig i det moderne samfunnet. For å sikre naturens evne til selvfornyelse og dermed også fremtidige generasjoners tilgang på rent vann, må vannressursene forvaltes i et helhetlig bærekraftsperspektiv. Emnet tar utgangspunkt i de tre bærekraftperspektiv (sosialt, økologisk og økonomisk) og behandler vann som en ressurs med flere brukerinteresser (drikkevann, irrigasjon, prosessvann, transportbærer, energibærer). Vannets funksjon som resipient og ulike aspekter av vannkvalitet udypes. Det vil også være fokus på jord som rensemedium. I første del av emnet gjennomgås det hvordan løsmassene er dannet og de grunnleggende biogeokjemiske prosesser i jord og løsmasser som påvirker dynamikken av organisk materiale, karbon, nitrogen, fosfor og forurensninger - fra kilde til de ender opp i elver, innsjøer, fjord og hav. I andre del tar emnet et steg mot en helhetlig integrering med fokus på jord og våtmark som rensemedium. Denne delen avsluttes med en rekke konkrete eksempler fra dagens vann- og avløpspraksis i desentraliserte systemer. Aktivt gruppearbeid er en viktig del av emnet i form av en semesteroppgave som behandler konkrete komplekse problemstillinger innen vann og avløp med ulike bærekraftsutfordringer.

Dette lærer du

Etter fullført kurs skal studenten ha tilegnet seg:

Kunnskap

  • forståelse av de grunnleggende biogeokjemiske prosesser som styrer dynamikken av karbon, nitrogen og fosfor i jord og ferskvann
  • grunnleggende forståelse av virkning og oversikt over ulike systemer for desentralisert avløpvannhåndtering
  • forståelse av ulike bærekraftperspektiver som kan tilpasses i vann- og avløpvannforvaltning
  • forståelse av mulige ulike motvirkende krefter mellom tekniske løsninger og samfunnets forståelse for øvrig og aksept

Ferdigheter

  • kan beregne belastning og retensjon utfra enkle massebalanser i ulike rensesystemer

Generell kompetanse

  • kan presentere og rapportere i konsis, korrekt og lesbar form
  • kan delta konstruktiv i gruppearbeid med henhold til drøfting fra gruppetema til konkrete spørsmål, arbeidsdeling i oppgaver og tidsfrister
  • kan skrive en reflektert ‘hverandre-vurdering’ som konstruktiv kritikk av en annen gruppes semesteroppgave etter en gitt mal.
  • muntlig og skriftlig rapportering om komplekse problemer med ulike perspektiver som er muligens i konflikt med hverandre.
  • Læringsaktiviteter

    Forelesninger, gruppearbeid, prosjektrapportskriving, ‘hverandre-vurdering’ av andre studentenes prosjektrapporter etter en gitt mal, refleksjon på fagfellevurdering, to utferder.
  • Læringsstøtte

    Canvas, forelesninger og utferd.
  • Pensum

    Tilgjengelig på CANVAS når emnet starter. Fagartikler, rapporter, utvalgte kapitler fra Weil & Brady, 2016. The Nature and Properties of Soils, Pearson.
  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Samlet vurdering:

    • Muntlig slutteksamen (60%)
    • Rapport gruppearbeid (inklusiv studentenes fagfellevurdering, 30%)
    • Muntlig presentasjon gruppearbeid (10%).

    Alle deler må bestås.

    Studenter som tidligere har bestått én eller flere delvurderinger av den samlede vurderingen i emnet, trenger ikke gjennomføre disse delvurderingene på nytt ved gjentak av emnet.

    Karakterregel: A-E/Ikke bestått



    Muntlig presentasjon av gruppearbeid Karakterregel: Bokstavkarakterer Rapport gruppearbeid Karakterregel: Bokstavkarakterer Muntlig eksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer
  • Om bruk av KI

    Muntlig slutteksamen: K1 - Ingen bruk av KI

    Muntlig presentasjon gruppearbeid: K1- Ingen bruk av KI

    Rapport gruppearbeid: K3 - Full bruk av KI.

    Bruk av KI er tillatt, men må være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    Ekstern sensor deltar i muntlig slutteksamen.
  • Obligatorisk aktivitet

    Utferder
  • Merknader

    Emnet anbefales særlig for studenter på M-MILJØ som ikke har studert ved NMBU tidligere.

    Ved få studenter kan emnet enten utsettes med et år, eller gis med alternativt undervisningsopplegg.

  • Undervisningstider

    2+2 timer forelesninger og øvelser per uke i 13 uker (uke 37-49), 4+8 timer for 2 ekskursjoner (halv dag på campus Ås til fots og heldags om naturbaserte og desentrale løsninger med buss), resten er selvstudium og gruppearbeid.
  • Overlapp

    5 studiepoeng mot THT282.
  • Opptakskrav

    Realfag