Om dette emnet

I dette emnet blir gitt en oversikt over hagekunstens og landskapsarkitekturens historier og enkelte teoretiske diskurser. I tillegg informeres det om rehabilitering av historiske hager. Emnet er bygget opp med utgangspunkt i forelesninger, litteraturstudier, diskusjoner, skrive- og skisseoppgaver, samt befaring av anlegg.

Dette lærer du

Kunnskap: Studenten skal ha oversikt over de viktigste hagekunsthistoriske stilepokene og deres kjennetegn, og ha forståelse for den samfunnsmessige konteksten og de teoretiske ståstedene som preger de ulike fasene.

Ferdigheter: Studenten skal fremstille fagstoff skriftlig på en måte som belyser en problemstilling i hagekunst og landskapsarkitekturhistorien. Studenten skal kunne identifisere historiske karaktertrekk og diskutere ulike hagekunst- og landskapsarkitketurverk som historisk situerte kulturuttrykk.

Kompetanse: Studenten skal kunne redegjøre for sammenhenger i historiens utvikling og ha innsikt i historiens relevans for samfunnsaktuelle faglige problemstillinger og utfordringer.

  • Læringsaktiviteter

    Litteraturstudier, deltakelse i forelesninger, skisse- og skriveoppgaver, diskusjoner, fremlegg og utferd til historiske hage- og landskapsanlegg.

  • Pensum

    Listen nedenfor angir relevant litteratur for faget. Litteraturen konkretiseres til ulike tema med utgangspunkt i denne listen. Justeringer kan forekomme.

    Apall-Olsen, Linken: «Lys, luft og grønt til folket. Grønn funksjonalisme i Oslo». Fremtid for fortiden, s. 62-73.

    Barlow Rogers, Elizabeth: Landscape Design: A Cultural and Architectural History. Harry N. Abrams, New York, 2001.

    Bruun, Magne: Norske hager gjennom tusen år. Andresen og Butenschøn, Oslo, 2007.

    Clark, Frank. "Nineteenth-Century Public Parks from 1830." Garden History, Vol. 1, no. 3, The Garden History Society 1973, pp. 31-41. Tilgjengelig via Oria: https://www.jstor.org/stable/pdf/1586332.pdf?refreqid=excelsior%3A7631dda168b055b527ae4cde554804eb&ab_segments=&origin=

    Danbolt, G., 1991: «Kunsten mellom historie og aktualitet», I Gundersen, K. og S. Wikshåland: "EST II. : Grunnlagsproblemer i estetisk forskning". Norges allmennvitenskapelige Forskningsråd.

    Eggen, Mette og Magne Bruun: Hagekunstens historie i Norge. Byggekunst 6, 1992 (s. 348-373). Tilgjengelig her Hagekunstens historie i Norge - Arkitektur N (arkitektur-n.no)

    Essen, Madeleine Von, and Det Norske Hageselskap. Hager Til Lyst Og Nytte: Hagekunsten Gjennom Tusen år. Oslo: Schibsted, 1997.

    Girot, Christophe: The course of landscape architecture. Thames & Hudson, New York, 2016.

    Hauxner, Malene. Fantasiens Have : Det Moderne Gennembrud I Havekunsten Og Sporene I Byens Landskab, 1993, 357.

    Hauxner, Malene. Med Himlen Som Loft : Det Moderne Gennembruds Anden Fase 1950-1970 : Bygning Og Landskab, Rum Og Værker, Byens Landskab. København: Arkitektens Forl, 2002.

    Hauxner, Malene. Fra Naturlig Til Supernatur : Europæisk Landskabsarkitektur 1967-2007 Set Fra Danmark. Ikaros. Risskov: Ikaros Press, 2011.

    Hunt, John Dixon: A world of gardens. Reaktion Books, London, 2012.

    Hunt, J. D. 2000: Greater perfections: The Practice of Garden Theory Chapter 8: "Toward a new historiography and new practices". Univ. of Pennsylvania Press.

    Osuldsen, Jenny B. (red.): Utestemmer: Pionertid i norsk landskapsarkitektur 1900-1960. Orfeus, Oslo, 2019.

    Rønsen, Berit. "1930-tallets nutidshage. Funksjonalismen på hagekunstens arena". Arkitektur 1, 2023, (s. 43-61).

    Landskab, temanumre om landskapshager og arts and crafts i England 1/2018 (hhv: s.2-17 og 18-35); renessansehager i Firenze 2/2017; Vaux le Vicomte/barokken 2/2016. Tilgjengelig her:

    Tidsskriftet Landskab - Danske Landskabsarkitekter Danske Landskabsarkitekter

    Arkitektur N 6/2019, Kanon landskapsarkitektur.

  • Forutsatte forkunnskaper

    LAA115 eller tilsvarende kompetanse

  • Anbefalte forkunnskaper

    1. studieår M-LA.

  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Oppgave. Bestått - ikke bestått.

    Oppgave Karakterregel: Bokstavkarakterer

  • Om bruk av KI

  • Sensorordning

    Ekstern sensor godkjenner vurderingsopplegget

    Oppgaven vil bli vurdert av en intern sensor.

  • Obligatorisk aktivitet

    Kvalifiseringsøvelser og -oppgaver (individuelle og i grupper) i form av f. eks. skisser, diskusjoner, tilbakemelding på andres arbeid, presentasjoner og heldagsbefaring. Obligatoriske aktiviteter kan variere fra år til år og må gjennomføres på nytt dersom studenten ikke fullfører emnet og ønsker å ta eksamen ved en senere anledning.

  • Undervisningstider

    Ca 30 timer forelesning/seminar, ca 95 timer selvstudium/selvstendig arbeid med oppgaver

  • Fortrinnsrett

    M-LA 2 trinn, deretter M-LA 3 trinn. B-LI om det er ledige plasser