Detaljer om emnet FYS230

FYS230 Elektroteknikk

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2019 .

Emneansvarlige: Petter Hieronymus Heyerdahl
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for realfag og teknologi
Frekvens: Årlig. 
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Vi kan ha maksimalt 64 personer på lab i januar, resten må ta lab i juni. Påmelding mot slutten av året.
Undervises i periode:
Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen og januarblokka eller juniblokka.
Første gang: Studieår 2010-2011
Fortrinnsrett: <p>Dette emnet har plassbegrensning. Opptak til emnet gis etter gitte kriterier og du vil få beskjed når opptaket er kjørt.</p><p>Rangeringskriterier:</p><p>1.            studenter som har emnet obligatorisk i sin utdanningsplan</p><p>2.            studenter på B-EMF, M-MF, M-MPP, M-IØ, M-RB, M-LUR</p><p>3.            studenter med høyest studiepoengproduksjon</p><p>Dersom det ikke er nok plasser til å ta alle studenter i gruppe 1 vil denne gruppen rangeres etter antall sp studenten har produsert.</p><p>Til laboratorieøvelsene vil studenter som har tatt øvelsene tidligere tilbys plass på grupper hvor det er ledig kapasitet.</p>
Emnets innhold:
Kurset åpner med å repetere grunnleggende elektriske prinsipper fra elektromagnetismen relevant for dette emnet. Deretter går vi gjennom prinsippene, oppbygging, ytelse, egenskaper og bruksområder for forskjellige elektriske maskiner: Transformatorer, enfase og trefasesystemer, generatorer og motorer.
Læringsutbytte:
Du vil forstå at all omforming av elektrisk energi i maskiner følger loven om induksjon: Elektrisk spenning oppstår når en elektrisk leder opplever et varierende magnetfelt. Du vil se at en dynamo, en generator, en motor, en transformator, en høyttaler, noen mikrofoner, en kassettspiller og lesehodet i en datadisk i prinsippet er like maskiner, men med forskjellig utforming. Du vil lære å kjenne til noen forkjellige maskintyper som induksjonsmotor eller asynkronmotor som er verdens vanligste motor, synkronmaskinen som brukes i nesten alle kraftverk, likestrømsgenrator og -motor og transformatorer av forskjellige typer. Likeså vil du forstå forskjellen mellom likestrøm og vekselstrøm og enfase- og trefasesystemer og kunne utføre grunnleggende beregninger av maskiner i enkle nettverk. Du vil også forstå begrepene effektivitet, aktiv og reaktiv effekt og noen viktige roller de spiller i små og store energisystemer.
Læringsaktiviteter:
Selve stoffet innlæres ved forelesninger i høstparallellen. Det vil bli gitt regneøvinger gjennom hele undervisningsdelen av emnet om høsten. Du skal gjennomføre 7 laboratorieoppgaver i januarblokken eller juniblokken. I labene vil du kjøre og måle på de viktigste maskiner og prinsipper som inngår i emnet.
Læringsstøtte:
Canvas. Veiledning ved hjelpelærere. Samtale med faglærer etter avtale.
Pensum:

Theodore Wildi: Electrical Machines, Drives and Power Systems. Prentice hall, ISBN 0-13-093083-0 Currently: Sixth Edition. Pensum hentes fra kapitlene 1 - 18.  Detaljert pensumliste spesifiseres i Fornter.

Det skal utføres 7 laboratorierapporter som også utgjør pensum.

Forutsatte forkunnskaper:
MATH111, MATH112, MATH113, FYS101, FYS102, FYS103
Anbefalte forkunnskaper:
Obligatorisk aktivitet:
Det vil bli avholdt to underveisprøver med en varighet på to timer hver. Det er en underveisprøve om likestrøm, ca uke 40, og en om vekselstrøm ca uke 46. Underveisprøvene er obligatoriske og må være bestått for å kunne delta i laboratoriedelen. Fravær må dokumenteres med legeerklæring. Det avholdes ikke kontinuasjonsprøver til underveisprøvene. Dato for underveisprøvene vil du finne i undervisningsplanen ved semesterstart. Du må gjennomføre en sikkerhetsdemonstrasjon og skriftlig godkjenne sikkerhetsinnstruks for laboratoriedelen før du kan delta i laboratoriedelen. Alle laboratorieoppgavene skal utføres og må, inkludert rapporter, være godkjent før du kan gå opp til eksamen.
Vurderingsordning:

Skriftlig eksamen, 3,5 timer. A-F. På Canvas finnes minst 20 eksamener med detaljerte løsningsforslag.

Eksamen holdes i slutten av januar for laben i januarblokka og en gang i juni etter laben i juniblokka. Tidspunktet er avhengig av hvor mange som skal ta lab i juni.

Sensor:
Ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Ekstern sensor kontrollerer intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering med visse mellomrom i henhold til instituttets retningslinjer for sensur.
Normert arbeidsmengde:
300 timer
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
Ingen
Undervisningstid:
Høstparallellen: 52 timer forelesninger 2 timer 2 ganger per uke Regneøvinger: 1-2 timer per uke Januarblokk: laboratorieoppgaver med rapport, varighet 4 - 7 timer hver. Juniblokk: laboratorieoppgaver med rapport, varighet 4 - 7 timer hver
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): B1 Utdelt kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: En skriftlig prøve: A - E / Ikke bestått