EIE202 Eiendomshistorie

Det blir forelest i ulike eiendomshistoriske temaer, som også følges opp via lesing, blant annet:

1. Jordeie og jordleie
2. Garddelinga
3. Overgangen til bondesjøleie
4. Husmannsvesenet
5. Småbrukspolitikk og bureising på 18- og 19-hundretallet, og utviklinga i eie- og leieforholda i landbruket fra 1945 til i dag
6. Hovedtrekk i utviklinga av eiendomsregistersystema i Norge
7. Teigdeling, sameier og allmenninger
8. Jordskifte
9. Urban eiendomshistorie
10. Eiendomsforhold i Nordland, Troms og Finnmark
11. Allemannsretter

Kunnskaper: Studentene skal kjenne til viktige utviklingslinjer i norsk eiendomshistorie, i ulike landsdeler og i bygd og by, som underlag for profesjonsutøving i eiendomsfag og arealplanlegging.

Ferdigheter: Studentene skal kunne forstå de mest vanlige dokumenttypene i eiendomsfaget, så som matrikler, kjøpekontrakter, skjøter, delingsforretninger, utskiftingsforretninger og kart, i sin historiske samanheng.

Generell kompetanse: Studentene skal ha innsikt i norsk økonomisk historie fra 1600-tallet av, ha blitt trent i historisk metode og fått en forståelse av sammenhengen mellom faktisk arealbruk og utviklingen av eiendomsforhold.

Bruk av land har en sentral rolle i utviklingen av et bærekraftig samfunn; både når det gjelder årsaker til-, hindring av- virkninger av- og tilpasninger til miljømessige og sosiale problem. Ofte vil eksisterende eiendoms- og rettighetsforhold måtte endres for en forbedring. Studenten vil gis en historisk bakgrunn for å delta profesjonelt i slike endringsprosesser, og også en bakgrunn for kritisk å kunne vurdere de tilnærminger til problematikken som eksisterer innenfor politikk og akademia i nåtid.