Om dette emnet

Emnet er den andre delen av en todelt mastergradsintroduksjon til teori om internasjonale relasjoner (IR), men kan også tas som et selvstendig kurs. Emnet 1) gir en oversikt over kritiske teoretiske tilnærminger innen internasjonale relasjoner og i samfunnsvitenskapene mer generelt, sentrale tekster og deres studieobjekter, 2) plasserer disse tilnærmingene i utviklingen av internasjonale relasjoner som akademisk disiplin, og 3) utforsker og diskuterer kritisk styrker og svakheter ved disse teoretiske perspektivene for å forstå sentrale problemer og prosesser i internasjonal politikk.

Emnet består av forelesninger og seminarer (gruppediskusjoner av pensum og arbeid med case‑studier). Et obligatorisk, ikke‑vurdert seminarbidrag og to vurderte innleveringer (et gruppearbeidsprosjekt og et essay) utgjør en individuell, porteføljebasert sluttkarakter i emnet.

Dette lærer du

Emnet skal gi studentene:

  • kunnskap om kritiske tilnærminger til internasjonale relasjoner, inkludert hvordan man vurderer og analyserer IR‑teorier
  • forståelse for betydningen av teoriutvikling, og hvorfor teorier og teoretisering er viktige både innenfor og utenfor akademia
  • mulighet til å utvikle selvstendig og kritisk tenkning, samt evne til systemtenkning
  • økt forståelse av internasjonal politikk og evne til å analysere globale politiske prosesser
  • evne til å diskutere global politikk fra flere begrepsmessige og teoretiske perspektiver
  • styrket kapasitet til å arbeide samarbeidsorientert med komplekst faglig materiale
  • videreutviklede analytiske ferdigheter og forbedrede skriveferdigheter

  • Læringsaktiviteter

    Emnet inkluderer forelesninger og seminarer, hvor hver uke er viet til én skole eller ett teoretisk perspektiv. I forelesningene gir emneansvarlig en oversikt over ukens tema. Forelesningene gir en faglig ramme og hjelper deg med å navigere i de kritiske teoretiske tilnærmingene som utgjør kjernen i emnet. For å lykkes er det forventet at du gjør ukens lesing og deltar aktivt i diskusjonene i seminarene.

    Hver forelesning følges av et seminar. Seminarene består normalt av diskusjon av obligatoriske tekster og gruppeaktiviteter som kobler ukens teoretiske perspektiv til empiriske problemstillinger i verdenspolitikken.

    Du forventes å ha lest pensumtekstene før hvert seminar (vanligvis tre artikler eller kapittel‑lengde tekster per uke). For hver tekst finnes det spørsmål som du skal være forberedt på å besvare og diskutere i klassen (diskusjonene foregår i mindre grupper). Studentene har ansvar for å være spesielt godt forberedt til - og lede diskusjonen i - ett seminar/tema i løpet av semesteret. I Canvas-rommet finner du dessuten tilleggsressurser - fra enklere til mer avanserte - som kan brukes for å styrke forståelsen din ytterligere.

  • Læringsstøtte

    Emnet legges opp i Canvas-rommet før første forelesning. Det tilbys veiledningstimer (office hours) i tilknytning til arbeidet med den skriftlige oppgaven.

  • Pensum

    Se syllabus i Canvas.

  • Anbefalte forkunnskaper

    Generelle kunnskaper innen internasjonale spørsmål, fortrinnsvis bachelorkurs innen relevante samfunnsfag. Ideelt sett har studetene allerede tatt Introkurs EDS203 og Internasjonal Teori (del 1) EDS374A.

  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Dette emnet har kontinuerlig vurdering (mappevurdering), som består av obligatorisk seminarledelse og to innleverte komponenter:

    1. Prosjektarbeid om populærkultur i internasjonale relasjoner (gruppeoppgave).
    2. En teoribasert forskningsoppgave om et selvvalgt tema, på maks 3500 ord (individuell oppgave).

    Mappevurderingen resulterer i én samlet sluttkarakter. I denne sluttkarakteren utgjør gruppeprosjektet 40 %, og den individuelle forskningsoppgaven 60 %. Karakter gis på A-F‑skalaen. Oppgavene skal skrives på engelsk.

    Studentene kan klage på sluttkarakteren, og dette fører til en ny vurdering av alle innleverte deler av mappen.Både gruppeprosjektet og den teoribaserte forskningsoppgaven må leveres på engelsk.



    Mappevurdering Karakterregel: Bokstavkarakterer

  • Om bruk av KI

    Seminarledelse (obligatorisk aktivitet): K1- Ingen bruk av KI

    Gruppeoppgave: K2 - Spesifisert bruk av KI

    I gruppeoppgaven kan KI benyttes til literaturssøk og språkvask ved behov. Bruk av KI skal beskrives med en kort forklaring av hvilke program dere har benyttet og hvordan programmet er brukt i arbeidet. Bruk av KI må for øvrig være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.

    Kursoppgave: K2- spesifisert bruk av KI. KI kan benyttes til literaturssøk og språkvask ved behov. Bruk av KI skal beskrives med en kort forklaring av hvilke program dere har benyttet og hvordan programmet er brukt i teksten. Bruk av KI må for øvrig være i tråd med retningslinjene for bruk av kunstig intelligens (KI) ved NMBU.

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    Både en intern og en ekstern sensor deltar i vurderingen av essayene og i fastsettelsen av den endelige porteføljekarakteren.

  • Obligatorisk aktivitet

    Studentene skal ta et særskilt ansvar og lederrolle i diskusjonene én uke i løpet av semesteret (bestått/ikke bestått som del av mappevurderingen). Studentene velger hvilket seminartema/uke de ønsker å ta ekstra ansvar for ved starten av emnet (i Canvas).

  • Merknader

    Små kostnader (togbillett, lunsj) kan forekomme i forbindelse med ikke-obligatoriske utflukt knyttet til kurset.

  • Undervisningstider

    ca 40 timer

  • Fortrinnsrett

    M-IR and M-GEP

  • Opptakskrav

    Relevant bachelorgrad eller tilsvarende.