Om dette emnet

Emnet gir dyptgående kunnskaper innen viktige deler av moderne mikrobiologi og fokuserer på tre temaer innen mikrobiologisk forskning med betydning for helse og bærekraftig utvikling: Mitigering av klimagassutslipp; spredning av antibiotikaresistens; og tarmbakteriers innvirkning på helse hos mennesker.

Emnets første del er et intensivt, 3-ukers laboratoriekurs i januarblokk. Noen forelesninger/seminarer vil bli gitt i denne delen, mens resten gis i første del av vårparallellen. Totalt vil det bli gitt 18 forelesninger. I disse vil det bli lagt vekt på utvalgte, tidsaktuelle temaer, og å diskutere oppnådde resultater fra laboratorieøvelsene i relasjon til den vitenskapelige litteraturen. Laboratorieøvelsene omfatter metoder som brukes til:

  • måling av genekspresjon og biologisk mangfold i ulike økosystemer
  • karakterisering og identifisering av bakterier
  • horisontal genoverføring
  • genetisk regulering
  • metagenomsekvensering
  • resultattolking og diskusjoner omkring de ulike metodene

Studentene skriver en fyldig rapport fra laboratorieøvelsene.

Dette lærer du

Kunnskaper

Emnet er tett knyttet til aktuelle forskningstemaer innenfor mikrobiologi og formidler «state-of-the-art»-kunnskap om tre viktige temaer som er spesielt relevante for FNs bærekraftsmål om god helse og stopp av klimaendringer: Mikrobielle prosesser involvert i klimagassutslipp; horisontal genoverføring og dens betydning for spredning av antibiotika-resistens; og sammenhenger mellom tarmflora-sammensetning og helse. Emnet gir også forståelse av prinsippene bak flere av de vanligst brukte teknikkene innen moderne mikrobiologi.

Ferdigheter

Kurset gir god trening i mange av de vanligste teknikkene som brukes innen moderne mikrobiologi, med hovedvekt på molekylære metoder. Studentene lærer hvordan de ulike metodene kan brukes, og deres styrker/svakheter. Laboratorieøvelsene er lagt opp som forskningsprosjekter som sammenfattes i en individuell, skriftlig rapport. Dette gir ferdigheter i utføring og planlegging av eksperimenter; data-analyse og - fremstilling; og trening i innsamling av relevant litteratur for å sette inn resultatene i en bredere sammenheng. Regelmessige seminarer blir holdt, hvor studentene får øvelse i å sammenfatte og diskutere utvalgte vitenskapelige artikler.

Studenten kan selv gjennomføre de forberedelser, teknikker og analyser som inngår i emnet. Studenten behersker instrumentene og utstyret som benyttes i emnet.

Generell kompetanse

Emnet gir studentene god praktisk og teoretisk forberedelse for gjennomføring av masteroppgave og er også nyttig for studenter i tidlig fase av ph.d.-utdanningen. Emnet innebærer både samarbeid i gruppe og individuell øvelse i skriving og data-analyse, og gir trening i skriftlig og muntlig fremstilling, i løsning av komplekse problemer, og i kritisk lesing og tolking av vitenskapelige tekster.

  • Læringsaktiviteter

    • Laboratorieøvelser.
    • Seminarer.
      • Seminarene innebærer presentasjon og diskusjon av artikler og metoder, hvor også studentene deltar aktivt. Hovedfokuset i kurset er å gi studentene innsikt i noen utvalgte metoder som er aktuelle i dagens mikrobiologiske forskning. Spesialforelesninger gis i tilknytning til laboratorieøvelsene, eller som separate forelesninger/seminarer.

  • Læringsstøtte

    Lærerne er tilstede under hele emneperioden, og kan dessuten nås via e-post/Canvas. Vi tilbyr spørretimer i forbindelse med rapportskrivingen.

  • Pensum

    Pensum inkluderer teoretisk bakgrunn for laboratorieøvelsene, forelesninger, samt utvalgte, vitenskapelige artikler, som også vil fungere som et grunnlag for skriving av laboratorierapporten.

  • Forutsatte forkunnskaper

    • Biokjemi tilsvarende KJB200
    • Generell mikrobiologi tilsvarende BIO230
    • Molekylærbiologi tilsvarende BIO210

  • Anbefalte forkunnskaper

    Labkursene BIO233 og BIO211, eller tilsvarende.

  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Samlet vurdering (A-F):

    • Skriftlig eksamen (teller 60 %)
    • Rapport (teller 40 %)
    • Alle delvurderinger må være bestått for å bestå emnet

    Skriftlig eksamen blir studenten spurt om innholdet fra labkurset og pensum som består av utvalgte vitenskapelige artikler innen relaterte temaer. Vurderes med karakter A-F og teller 60 % av totalkarakteren.

    Skriftlig rapport av eksperimentell forskningsoppgave. Skal skrives som et vitenskapelig manuskript og vurderes med karakter A-F, og teller 40% av totalkarakteren. Ved karakter F (stryk), må studenten levere ny rapport tidligst neste undervisningsperiode for kurset.

    Studenter som har bestått én eller flere delvurderinger trenger ikke ta alle på nytt ved gjentak av emnet.

  • Om bruk av KI

    Bruk av kunstig intelligens (KI) som et hjelpemiddel er tillatt i arbeidet med skriftlig oppgave (labrapport), forutsatt at bruken er i samsvar med NMBU's gjeldende retningslinjer (https://www.nmbu.no/retningslinjer-bruk-av-kunstig-intelligens-ki-ved-nmbu). Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med og følge disse retningslinjene.

    Altså,

    Skriftlig oppgave (labrapport): K3 - Full bruk av KI, så lenge dette følger NMBUs retningslinjer for bruk av KI.

    Eksamen: K1 - ingen bruk av KI tillatt.

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    • Hovedlærere for de tre respektive temaene i kurset fungerer som interne sensorer.
    • Ekstern sensor vurderer rapporter og skriftlig eksamen.

  • Obligatorisk aktivitet

    Forelesninger, seminarer og laboratorieøvelser.

  • Merknader

    Om antall kursdeltakere er 24 eller mindre kan lærerne beslutte å i stedet gi muntlig eksamen.

  • Undervisningstider

    Januarblokk: 3 ukers (120 timer) laboratoriekurs, med enkelte forelesninger. Hele dager må påregnes.

    Vårparallell: 2 dobbettimer med seminarer/forelesninger per uke i første halvdel av vårparallellen, annonseres på Canvas.

    Innlevering av skriftlig rapport: uke 11 eller 12. Skriftlig eksamen er normalt i uke 13, 14 eller 15, avhengig av når påsken er.

  • Fortrinnsrett

    • Master i Bioteknologi med fordypning i mikrobiologi (dvs masteroppgave innen mikrobiologi)
    • Master i teknologi (siv.ing.), studieretning kjemi og bioteknologi, spesialisering molekylærbiologi

  • Opptakskrav

    Realfag