Generell beskrivelse av tråden Dyrevelferd

Dyrevelferd går som en rød tråd gjennom studiet. I første til 4. studieår består emnet av korte moduler. I anvendt del integreres dyrevelferd med klinisk undervisning.

I første studieår er det en modul om høsten som avsluttes med en test. Denne består av følgende temaer:

Læringsaktivitetene første semester dekkes temaene etologi, genetikk, evolusjon og domestisering, atferdsfysiologi, motivasjon, læring og kognisjon, sosialatferd og reproduksjon. Dette tilsvarer innholdet i boka til Jensen. I tillegg dekkes temaene etikk, dyrevelferd, miljøutfordringer, sult og tørst, smerte, frykt og negative emosjoner, frustrasjon og kjedsomhet. Dette tilsvarer innholdet i boken til Appleby. Utover innholdet i bøkene dekkes temaene etogrammer og atferdsobservasjon, kvalitative og kvantitative metoder.

I modulen i andre semester som foregår om våren dekkes følgende tema: Denne avsluttes også med en test.

 Lek, personlighet, unormal atferd, stress og velferd, og dyr-menneske relasjoner (Jensen), og helse og sykdom, atferd, fysiologi, preferanser og motivasjon, praktiske metoder for vurdering og bedring av velferd, fysiske forhold, sosiale forhold, kontakt med mennesker, genetisk seleksjon (Appleby). 

I det følgende beskrives opplegget for hele emnet:

OVERORDNEDE LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER

Kunnskapsmål 

Etter endt undervisning i dyrevelferd skal studenten ha kunnskap om:

• Etikk, dyrevern, dyrevelferd, etologi og forsøksdyrlære
• Hvordan dyrevelferd vurderes i enkeltsituasjoner
• Sentrale dyreetiske perspektiver og konsekvenser for tolkning av dyrevelferd
• Utvalgte helsemessige, fysiologiske, kognitive, emosjonelle og atferdsmessige sider ved dyrevelferd
• Sentrale velferdsutfordringer, betydning av husdyrmiljøet inklusiv dyr-menneske relasjoner, og sammenheng mellom miljø, helse, velferd og kvalitetssikring
• Utvalgte velferdskonsekvenser av avlsarbeid og avl som velferdstiltak
• Regelverkets betydning for behandling av spørsmål om dyrevelferd, inklusiv tilsyn

Ferdighetsmål

Studentene skal kunne:

• Analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• Utføre klinisk undersøkelse, håndtering, fiksering, injeksjonsteknikker og blodprøvetaking

Generell kompetanse

Studentene skal kunne

• Analysere eksisterende perspektiver, metoder og tolkninger fra forskjellige kilder og arbeide selvstendig og profesjonelt ved diskusjon og med praktisk og teoretisk problemløsning
• Analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• Kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og allmennheten

• Reflektere rundt veterinærenes roller og plikter

LÆRINGSMÅL SOM FORDELES OVER UNDERVISNINGSPERIODER

Kunnskapsmål

Etter endt undervisning i dyrevelferd skal studenten ha kunnskap om:

• Dyrevelferdsteori
• Forskjeller og likheter mellom dyreetikk, dyrevern og dyrevelferd
• Konsekvenser av ulike definisjoner på dyrevelferd for hvordan dyrevelferd vurderes i enkeltsituasjoner
• Sentrale dyreetiske perspektiver og konsekvenser for tolkning av dyrevelferd
• Etologiske begreper med relevans for dyrevelferd
• Utvalgte helsemessige, fysiologiske, kognitive, emosjonelle og atferdsmessige sider ved dyrevelferd
• Sentrale velferdsutfordringer hos produksjonsdyr, sports- og familiedyr, og forsøksdyr
• Betydningen av husdyrmiljøet for dyrevelferd
• Sammenhengen mellom miljø, helse, velferd, og kvalitetssikring
• Utvalgte velferdskonsekvenser av avlsarbeid og avl som velferdstiltak
• Dyr-menneske-relasjoner, inklusiv vanskjøtsel og mishandling av dyr og sammenhenger mellom mishandling av dyr og vold i nære relasjoner og annen antisosial atferd
• Regelverkets betydning for behandling av spørsmål om dyrevelferd
• Hvordan dyrevelferdsteori anvendes på nye områder innenfor fagområdet

• De viktigste temaene innenfor fagområdet forsøksdyrlære
• De viktigste forskrifter, regelverk og tilsynsarbeid innen fagområdet
• Terminologien innen fagområdet forsøksdyr
• Prinsippet om "de tre R'ene"
• Hvordan man planlegger og søker om et dyreforsøk, hvordan man velger art, genmodifisert modell, metoder, anestesi, avlivingsmetode, osv
• Interne og eksterne faktorer som kan påvirke et forsøksdyr og hva det kan ha å si for utfallet i et dyreforsøk, samt hvordan forsøksdyrs helse blir overvåket og hvordan alt arbeid kvalitetssikres. Hvordan man bør arbeide for å standardisere disse faktorene mest mulig.
• Metoder for håndtering, oppstalling, fôring, merking, helseovervåking, anestesi, smertelindring og human avliving av forsøksdyr (inklusiv fisk)

• Prinsippene som legges til grunn ved valg av type metode og type utstyr for håndtering og behandling av forsøksdyr
• Alternativer og supplementer til dyreforsøk som eksisterer
• Potensielle helsefarene forbundet med å jobbe med forsøksdyr og hvordan man kan minimalisere disse farene

Ferdighetsmål

Studentene skal kunne:

• Analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet dyrevelferd og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning på feltet
• Lese og forstå fagstoff relatert til dyrevelferd
• Tolke dyrevelferd på individ- og besetningsnivå og kjenne begrensningene ved slike tolkninger
• Delta i faglige og offentlige diskusjoner og debatter knyttet til dyrevelferd
• Utføre klinisk undersøkelse, håndtering, fiksering, injeksjonsteknikker og blodprøvetaking på mus, rotte og kanin. Dette inkluderer SC injeksjon på mus og rotte, SC og IV injeksjon på kanin

Generell kompetanse

Studentene skal kunne

• Analysere eksisterende perspektiver, metoder og tolkninger innenfor fagområdet dyrevelferd og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning innen feltet
• Analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• Analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger knyttet til dyrevelferd
• Kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet dyrevelferd, både med spesialister og allmennheten
• Fremstå som reflekterte i forhold til veterinærenes roller og plikter i dyrevernsaker

• Forholde seg til kompleksiteten i dyrevelferdsbegrepet
• Drøfte sammenhengen mellom etikk og dyrevelferd
• Fremstå som profesjonelle i fora der dyrevelferd diskuteres

U

Undervisningen tar utgangspunkt i at deltagerne har lest relevante kapitler fra fagbøkene nedenfor før hver undervisningstime. Prøvene første studieåret sikter på å vurdere læringsutbytte som bør oppnås ved regelmessig arbeid med innholdet i Jensen og Appleby og videre bearbeiding av stoffet i den organiserte undervisningstiden. 

Jensen, P. (Ed.), 2017. The Ethology of Domestic Animals An Introductory Text. CABI, Wallingford, UK. ISBN 9781786391650 (bør kjøpes) 

Michael C. Appleby, I. Anna Olsson, Francisco Galindo, 2018. Animal Welfare. ISBN 9781786390202 (bør kjøpes)

Styringsgruppen for Dyrevelferd - forsknings- og kunnskapsbehov, 2005. Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge. Rapport fra Styringsgruppen. Norges forskningsråd, Oslo NO. ISBN elektronisk utgave (pdf) 82-12-02157-2. www.forskningsradet.no/publikasjoner. (kan lastes ned)