TBM200 Materialteknologi

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for realfag og teknologi

Emneansvarlig:Kristian Berland

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Norsk

Antall plasser:108 (studenter med tidligere godkjent lab kan komme i tilegg).

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:Videopptak, forelesninger med hjemmearbeid, ca. 125 timer. Øvingsoppgaver med hjemmearbeid, ca. 50 timer. Laboratorieøvelser med hjemmearbeid, ca. 75 timer.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen, .

Om dette emnet

Emnets innhold er kjemiske bindinger, krystallstruktur, diffusjon i faste materialer, fasediagrammer, faseoverganger, mikrostruktur, metallografi, deformasjon og brudd, termomekanisk behandling av materialer og termiske egenskaper til materialer. Hovedfokuset er på egenskaper til metaller samt utvalgte tekniske keramer. Egenskaper til polymerer, plast, generelle keramer, halvledere, avanserte materialer, og kompositter blir gjennomgått mer overflatisk. Noen andre temaer innenfor elektriske og optiske egenskaper og kan også være aktuelle for studenter fra f.eks. fotonikk eller fysikk, eller korrosjon og mekaniske egenskaper til polymerer med mer, kan være aktuelle i forbindelse med mindre prosjektarbeid.

Dette lærer du

Egenskaper til materialer avhenger av deres kjemiske sammensetning og bindinger og strukturell organisering. Emnets overordnede mål er å gi studenter grunnleggende kunnskaper og forståelse i materialvitenskap slik at de kan orientere seg i den spesialiserte litteraturen om sammensetning, struktur, egenskaper, ytelse og anvendelsesområder til materialer på egen hånd. Studentene skal kjenne til ulike materialers kjemiske sammensetning og innhold. De skal forstå strukturen til ulike materialer, og hvordan den påvirker materialegenskapene og dermed bruksområdene. Studentene skal også bli kjent med ulike metoder for materialkareakterisering og beregning av material egenskaper.
  • Emnet blir gjennomført ved video-opptak, 2-timer interaktive forelesninger, 2 timer regneøvinger/dataoppgaver i uken, samt 2 timer laboratorieoppgaver per uke (i deler av kursperioden).

    Kurset benytter flipped-classroom. I videoopptakene gjennomgås sentrale emner i materialvitenskap-og-teknikk med utgangspunkt i læreboka. I forelesningene blir de ulike komponentene av kurset satt i sammenheng og studentene løser konseptuelle og regneoppgaver som så blir diskutert. I regneøvingene vil studentene løse regneoppgaver og/eller enklere programmeringsoppgaver. Ved laboratorieøvinger skal studentene måle prosedyrer, måle og tolke resultater og egenskaper samt mikroskopering.

  • Lærer vil være tilgjengelig for veiledning etter avtale samt gjennom canvas.
  • Utvalgte kapitler Callister Material science and engineering, William D. Callister, Jr. and Rethwisch, David G., Materials Science and Engineering. (ISBN9781119453918). (Global edition, based on the tenth edition)

    Skriftlig materiale som deles ut i forbindelse med laboratorieøvelsene og på canvas

  • Kurset forutsetter grunnleggende kunnskap i matematikk, programmering, kjemi, og fysikk på universitetsnivå, som kan dekkes med INF120, FYS101/FYS110, FYS102/FYS102A, KJM100 - Generell kjemi/Grunnemne i kjemi,og MATH100/MATH111,
  • En skriftlig midtveis-eksamen teller 20%.

    3 timers avsluttende eksamen teller 80%.

    Det gis kun en hel karakter på midtveids-eksamen og vil kun ved store forskjell i karakterene ha påvirkning på sluttkarakteren.

  • Ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Ekstern sensor kontrollerer intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering med visse mellomrom i henhold til instituttets retningslinjer for sensur.
  • Godkjente laboratorieøvinger og miniprosjekter
  • Forelesninger : 25 timer, 2 timer per uke. Laboratorieøvelser: 18 timer, 2 timer per uke.
  • Rangeringskriterier:

    1. studenter som har emnet obligatorisk i sin utdanningsplan

    2. studenter med høyest studiepoengproduksjon

    Dersom det ikke er nok plasser til å ta alle studenter i gruppe 1 vil denne gruppen rangeres etter antall sp studenten har produsert.

    Til laboratorieøvelsene vil studenter som har tatt øvelsene tidligere tilbys plass på grupper hvor det er ledig kapasitet.

  • Bokstavkarakterer
  • Realfag