TBM200 Materiallære
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2014 - 2015.
Emneansvarlige: Johan Andersen
Medvirkende: Bjørn Brenna, Jon Terje Asper, Tore Ensby, Gunnar Torp
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Institutt for matematiske realfag og teknologi
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
60
Undervises i periode:
Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen, .
Første gang: Studieår 2005-2006
Fortrinnsrett: <p>Til laboratorieøvelsene er det fortrinnsrett til studenter som melder seg opp til øvelsene for første gang. Studenter som har vært oppmelt tidligere tilbys plass på grupper hvor det er ledig kapasitet.</p><p>Studener på M-BA, M-IØ, M-MPP har fotrinnsrett.</p><p><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/><br/></p>
Undervises hvor?:
Emnets innhold:
Emnet blir gjennomført ved 4 timer forelesning med øvelser samt 2 timer laboratorieoppgaver per uke. Emnets innhold er atombindinger, krystaller, fasediagrammer, reaksjonshastigheter, mikrostrukturer, metallografi, deformasjon og brudd, termomekanisk behandling av materialer, metaller, polymerer, komposittmaterialer. Videre vil sammenføyningsteknikker som liming og sveising bli gjennomgått. De mest vanlige nedbrytingsmekanismer som materialene utsettes for blir også gjennomgått.
Læringsutbytte:
Materialegenskapane er avhengig av kjemisk samansetning og strukturell oppbygging. Det overordna målet for emnet er å gje studentane fundamentale kunnskapar slik at dei ser denne sammanhengen og dermed på eiga hand vert i stand til å orientere seg vidare i faglitteraturen om spesifikke materialar si samansetting, oppbygging, eigenskaper, ytelse og anvendelsesområde. Vidare skal studentene kunne måle materiala sine eigenskapar med dei mest vanlige prøvemetodane. Materialegenskaper er avhengig av kjemisk sammensetning og strukturelle oppbygging. Emnets overordnede mål er å gi studentene fundamentale kunnskaper, slik at de ser denne sammenhengen og dermed på egenhånd bli istand til orientere seg videre i faglitteraturen om spesifikke materialers sammensetning, oppbygging, egenskaper, ytelse og anvendelsesområder. Studentene skal kjenne til ulike materialers sammensetning og kjemisk innhold. De skal vite hvilke hvilke strukturer som opptrer i ulike materialer. Studentene skal kjenne sammenhengen mellom kjemisk sammensetning og fysisk struktur for å forstå materialenes egenskaper og anvendelsesområder. Videre skal studentene kunne måle materialenes egenskaper med de mest vanlige prøvemetoder.
Læringsaktiviteter:
I forelesningene gjennomgås sentrale emner i materiallæren. Forelesningene tar utgangspunkt i læreboka. På øvinger og regneøvinger vil studentene løse øvingsoppgaver på temaer som tidligere er gjennomgått på forelesningene. Ved laboratorieøvinger skal studentene måle prosedyrer, måle og tolke resultater og egenskaper samt mikroskopiering. I emnet inngår en dags bedriftsbesøk. Studentene har tilgang til Grante Ces Edupack materialvalg og læringsprogram.
Læringsstøtte:
Lærerertilgjengelig forveiledning og råd utenforden strukturerte undervisningstiden og via e-post.
Pensum:
William D. Callister, Jr. Materials Science and Engineering an introduction. Skriftlig materiale som deles ut i forbindelse med laboratorieøvelsene.
Forutsatte forkunnskaper:
-
Anbefalte forkunnskaper:
FYS110 - Statikk, TBM120 - Fasthetslære og grunnleggende beregningsteknikk, KJM100 - Generell kjemi/Grunnemne i kjemi.
Obligatorisk aktivitet:
Godkjente laboratorieøvinger.
Vurderingsordning:
En skriftlig underveisprøve av en times varighet teller 25%. 3 timers avsluttende eksamen teller 75%
Sensor:
Emneinnhold, øvelser og eksamensoppgaver blir drøftet med sensor. Eksamensoppgaver bedømmes etter fastlagte faglige kriterier. Eget skjema som beskriver framgangsmåten ved sensurvurderingen følger med sensurarbeidet.
Merknader:
Tilsvarende emne finnast ved nokre statlege høgskuler og NTNU, og kan godskrivast ved opptak til høgare årstrinn.
Normert arbeidsmengde:
Forelesninger med hjemmearbeid, ca. 100 timer. Øvingsoppgaver med hjemmearbeid, ca. 125 timer. Laboratorieøvelser med hjemmearbeid, ca. 75 timer.
Opptakskrav:
Realfag
Overlapp:
-
Undervisningstid:
Forelesninger og oppgaveløsning: 50 timer, 4 timer per uke. Laboratorieøvelser: 24 timer, 2 timer per uke. Bedriftsbesøk: 10 timer.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): Utdelt kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått