Innholdet er todelt og består av en forskningsetisk del og en vitenskapsfilosofisk del. Den vitenskapsfilosofiske delen skal legge et fundament for en bedre forståelse av den forskningsetiske delen gjennom at den på den ene siden øker forståelsen for hva vitenskapelig praksis går ut på, og på den andre siden gjennom at den selv har et etisk mål (god forskningspraksis). Med forbehold om mulig revisjon, kan blant temaene som tas opp nevnes: Vitenskapenes verdi- og normsystemer fakta og verdier politisk-økonomiske interesser og vitenskapelig integritet forskningsetiske retningslinjer plikter overfor andre forskere og forskningsobjekter vitenskap, teknologi og samfunn etiske utfordringer ved forskning i og på U-land vitenskap og ikke-vitenskap, vitenskapelig rasjonalitet og vitenskapelige metoder,  språkorienterte, historisk orienterte og praktisk orienterte perspektiver på vitenskap realisme, sosial konstruktivisme og relativisme metaforer og teoridannelse, teori og erfaring, eksperimentell erfaring.

Kurset søker å gi en bedre forståelse for vitenskap i praksis, dvs. vitenskap som ulike former for arbeid innenfor det naturlige, sosiale og kulturelle felt. Kurset tar for seg hva som er spesielt med vitenskapelig praksis, rasjonalitet og metode på ulike områder, hva slags mål som gjør seg gjeldende i den, hvordan den påvirkes av samfunnet og hva slags konsekvenser den har for samfunnet. Kurset tar sikte på å få studentene til å reflektere over egen og andres forskningsvirksomhet og/eller forskningsfelt, spesielt med tanke på å utvikle evnen til å identifisere filosofiske og etiske problemstillinger innenfor vitenskapene, samt utvikle etisk ansvarsbevissthet.

Forelesninger, seminar og anvendelse av teori gjennom arbeid med semesteroppgave.

Lærere ertilgjengelige etternærmere avtale.

Chalmers + eget kompendium. Med forbehold om endringer.

-

Examen Philosophicum or equivalent.

Studentene må være til stede på minimum 65 % av forelesningene og seminarene. Godkjente  obligatoriske aktiviteter er gyldige til og med neste kursperiode. Dvs. at det er mulig å levere inn ny semesteroppgave året etter uten å være tilstede i undervisningen dette året.

Semesteroppgave (100%). Ingen kontemulighet. Studentene må gjøre bruk av og henvise til relevant kurslitteratur i skriving av semesteroppgaven. De oppfordres til også å gjøre bruk av tilleggslitteratur dersom de finner det interessant eller nødvendig.

Kvaliteten sikres gjennom samarbeid med ekstern sensor.

Undervisning og pensum i kurset PHI 401 og første del av kurset PHI 402 faller sammen.

150 timer

Master

Kurset overlapper med første del av kurset PHI 402. Studenter som tar kurset PHI 402 i tillegg til PHI 401 vil bare tildeles 5 studiepoeng. Studenter som har tatt kurset PHI 400 (gitt siste gang høsten 2008), får ingen studiepoeng for noen av kursene PHI 401 eller PHI 402.

Ca. 28 timer forelesninger + seminarer og gruppediskusjoner.