Course code PHI201

PHI201 Biovitenskap, etikk og miljøfilosofi

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2017 - 2018.

Emneansvarlige: Frode Kjosavik
Medvirkende: Frode Kjosavik, Terje Bent Kvilhaug
Studiepoeng: 5
Ansvarlig fakultet: Handelshøyskolen
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Undervises i periode:
Emnet starter i høstparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i høstparallellen.
Første gang: Studieår 2005-2006
Fortrinnsrett: -
Emnets innhold:
Kurset vil ta opp grunnleggende moral- og verdispørsmål omkring menneskets forhold til seg selv, til andre levende vesener og til naturen i sin helhet: Hvilken forbindelse er det mellom menneskesyn og natursyn? Teller fremtidige generasjoners behov for naturressurser like mye som nålevendes? Er det bare mennesket som har moralsk status, eller har også andre livsformer krav på vern? Hvor stor rett har mennesket til å utnytte andre organismer til egne nytteformål? Ulike sider ved dyreforsøk vil bli diskutert med utgangspunkt i bl.a. velferds- og rettighetstenkning. Forståelsen av teknologi og teknologiutvikling, herunder etiske problemer forbundet med anvendelse av bioteknologi, slik som ved genmodifisering av organismer i landbruket, vil bli drøftet inngående. Helhetssyn på naturen vil bli diskutert, dels ut fra deres normative implikasjoner, med snever antroposentrisme og dypøkologi som to ytterpunkter, dels ut fra deres deskriptive premisser, dvs. ut fra hvor vitenskapelig velinformerte de kan sies å være. Er det noen etisk relevant forskjell mellom menneskeskapte og \"naturlige\" miljøer? Hvilke sider ved naturen er det vi ønsker å bevare, og hva er begrunnelsen for dette? I denne sammenhengen vil verdsetting av mijøgoder bli tatt opp, med spesiell vekt på økonomiske kostnad-nytte-analyser og deres begrensninger. Med tanke på løsning av miljøproblemer legges det også vekt på hvordan dette kan forenes med rettferdighetshensyn, herunder spørsmålet om hvordan det økologisk gode samfunn (økotopia) arter seg. Med utgangspunkt i dagens klimaforskning vil vi også komme inn på spørsmål angående forholdet mellom vitenskap og politikk. Vi vil også se nærmere på spørsmålet om det finnes likevektstilstander i naturen. På hvilken måte står menneskets forstyrrelser i naturen i en særstilling i forhold til naturlige forstyrrelser? Hvordan kan forstyrrelser styrke eller svekke det biologiske mangfoldet? Er det noen sammenheng mellom kompleksitet og stabilitet i økosystemer? Hvilke konsekvenser får kaosteorien for konserveringsbiologi?
Læringsutbytte:
Kurset tar sikte på å øve opp studentens evne til å analysere og reflektere kritisk over dyreetiske og miljøetiske problemstillinger, og å sette dem inn i en større naturvitenskapelig og økofilosofisk sammenheng. Ut over den generelle målsettingen om å bidra til å utvikle etisk kompetanse på spørsmål som angår den samfunnsmessige forvaltningen av natur og miljø, er den mer spesifikke målsettingen å bidra til å utvikle forståelsen for vitenskapenes (spesielt biovitenskapenes) rolle i denne sammenhengen, samt for juridiske aspekter ved dagens miljøvernlovgivning.
Læringsaktiviteter:
Forelesninger og seminarer med lærer til stede, der det teoretiske stoffet som formidles gjennom forelesningene, anvendes på konkrete miljøetiske problemer. Arbeid med slike miljøetiske problemstillinger vil danne grunnlag for de oppgavene som gis til avsluttende eksamen.
Læringsstøtte:
-
Pensum:
Eget kompendium.
Forutsatte forkunnskaper:
Examen philosophicum (PHI100/PHI101/PHI102) eller tilsvarende.
Obligatorisk aktivitet:
-
Vurderingsordning:
Skriftlig eksamen, 3 timer (100%).
Sensor:
Ekstern bedømmelse av eksamensbesvarelser.
Normert arbeidsmengde:
150 timer
Opptakskrav:
GSK
Overlapp:
-
Undervisningstid:
To timer i uken: 2/3 forelesninger, 1/3 seminar.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): A1 Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: En skriftlig eksamen: A - E / Ikke bestått