Om dette emnet

Emnet består av tre deler: (1) vitenskaps- og filosofihistorie; (2) vitenskapsfilosofi; (3) etikk. Del 1 tar opp sentrale filosofiske ideer og teorier som er relevante for del 2 og del 3. Det legges bl.a. vekt på fremveksten av moderne naturvitenskap, på den historiske og filosofiske forankringen til ulike virkelighetsbilder, slik som det økologiske og det mekanistiske, og på utviklingen innenfor biovitenskap. Det legges også vekt på betydningen av filosofiske teorier for menneskets selvforståelse og for dets syn på samfunnsspørsmål. Del 2 tar opp viktige temaer innenfor vitenskapsfilosofi, herunder hva som kjennetegner vitenskapelig kunnskap og vitenskapelige metoder, og hva som skiller ulike fagfelt fra hverandre. Det legges også vekt på hva som bør være grunnlaget for tverrfaglig samarbeid i tilnærmingen til komplekse problemer i vitenskapen og i samfunnet, slik som i klimaforskning og forskning på bærekraft. Del 3 gir en innføring i grunnleggende former for etisk argumentasjon, og i anvendelse av slik argumentasjon på viktige moralspørsmål, herunder spørsmål forbundet med kulturkollisjoner, likestilling, dyrs status, naturforvaltning og bærekraft. Vektleggingen av naturvitenskap og miljøetikk er forankret i den faglige og verdimessige profilen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Dette lærer du

KUNNSKAP:

Studentene skal oppnå kunnskap om sentrale sider ved vitenskap og etikk, og om deres historiske bakgrunn og samfunnsmessige betydning. Studiet skal gi bedre forståelse av vitenskapelig begrunnelse, av forholdet mellom vitenskapene innbyrdes og av forholdet mellom vitenskapen, samfunnet og naturen.

FERDIGHETER:

Studentene skal kunne analysere sentrale ideer og teorier om mennesket, naturen, vitenskapen og samfunnet. Studentene skal kunne bruke generelle analyseverktøy på konkrete forskningsepisoder og moralspørsmål innenfor ulike felt.

Et viktig siktemål med seminarordningen er å gi studentene tidlig trening i akademiske arbeidsmåter, herunder skrivetrening, trening i bruk av litteratur, trening i presentasjon, og læring gjennom konstruktiv kritikk og diskusjon.

GENERELL KOMPETANSE:

Studentene skal oppnå kompetanse i å argumentere og reflektere kritisk, både generelt og innenfor rammen av deres eget fag. Studentene skal oppnå skjerpet bevissthet i forhold til verdispørsmål knyttet til forskningen og dens anvendelse.

  • Læringsaktiviteter

    Forelesninger og seminarer gis på campus. I tillegg er det streaming av forelesningene. I seminarene er det både muntlige og skriftlige aktiviteter. Seminarene ledes av en faglærer, som også gir veiledning. Læringsmålene skal oppnås gjennom at studentene arbeider selvstendig og i grupper med ulike prosjekter, og igjennom fortløpende evaluering.

  • Læringsstøtte

    Studentene får faglig veiledning, samt trening i å presentere problemstillinger for andre. De får også veiledning i oppgaveskriving.

  • Pensum

    Pensum dekkes av ny lærebok/tekstsamling for kurset.

  • Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen

    Skriftlig eksamen på campus (3,5 timer) teller 100 %. Karakterregel: A-F. Studenten skal skrive en oppgave om et avgrenset tema fra pensum som vedkommende har valgt på forhånd. I tilknytning til seminarene gis det veiledning i å skrive om temaet som har blitt valgt. Det gis også opplæring i ansvarlig bruk av KI og i bruk av andre hjelpemidler underveis.

    Skriftlig skoleeksamen Karakterregel: Bokstavkarakterer Hjelpemiddelkode: A1 Ingen kalkulator, ingen andre hjelpemidler

  • Om bruk av KI

    Obligatoriske aktiviteter: K1 - ikke tillatt med bruk av KI

    Eksamen (vurdering): K1 - ikke tillatt med bruk av KI

    Her finner du KI-kategoriene beskrevet.

  • Sensorordning

    Ekstern sensor deltar i evalueringen av opplegget.

  • Obligatorisk aktivitet

    1. Obligatorisk tilstedeværelse på seminarer minimum 70 % av samlet undervisningstid. Det er obligatorisk fremmøte de to første gangene.

    2. To obligatoriske kontrollprøver som dekker hele pensum.

    Obligatoriske aktiviteter må gjennomføres på nytt ved gjentak av emnet.

  • Merknader

    NB! Emnet har tidligere påmeldingsfrist. Studentene søker undervisningsopptak i StudentWeb innen onsdag 19. august. Mer informasjen finnes her: Oppmelding til Examen philosophicum høsten 2026: PHI100 eller PHI101? | NMBU

    Emnet er ekvivalent med Examen philosophicum ved andre universiteter og høyskoler i Norge. Studenter som skal ta Examen philosophicum om høsten, må velge mellom PHI100 og PHI101. Man kan ikke være oppmeldt i begge emnene samtidig. Forelesningene i PHI100 og PHI101 er de samme, men det er forskjell når det gjelder seminarundervisning og evalueringsordning. Engelsk versjon av Examen philosophicum (PHI102) tilbys hvert år (vårparallell).

  • Undervisningstider

    Seminarordning i høstparallell: 2x2 t forelesninger + 2 t seminarer per uke.

  • Fortrinnsrett

    Programmer som har emnet som anbefalt, vil bli prioritert.

  • Overlapp

    10 studiepoeng overlapp med PHI100 og PHI102.

  • Opptakskrav

    GSK