Detaljer om emnet EDS381

EDS381 Feminist and Critical IR Theory

English course Information

Søk etter andre emner

Viser emnet slik det undervises i studieåret med start i 2015 .

Emneansvarlige: Kirsti Stuvøy
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Noragric - Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier
Frekvens: År med partall
Undervises på språk: EN
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Max 20 studenter
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2014-2015
Fortrinnsrett: M-IR studenter
Emnets innhold:

Tema for dette kurset er feministisk og kritisk teori om internasjonale relasjoner (IR teori). Slike teorier fikk økt oppmerksomhet i fagområdet da den kalde krigen sluttet. Målet med kurset er å lære om disse teoretiske perspektivene i lys av de historiske endringene i denne periode og som en respons på tradisjonelle IR perspektiv. I tida etter den kalde krigen har for eksempel vesten begrunnet humanitære intervensjoner og krig med etiske argumenter. Frigjøring av kvinner og likestilling ble som de fleste vet brukt til å begrunne krigen i Afghanistan. Hvordan kan vi forstå denne utviklingen av etisk utenrikspolitikk? Er vektleggingen av likestillinge og kvinner et skritt mot større frihet, likhet og rettferdighet for alle, eller forsterker dette allerede etablerte globale maktstrukturer og bidrar til å legitimere militær maktbruk? Liberale normer er også en kjerne i forholdet mellom Russland og vesten. Russlands bruk av argumentet om et ansvar for å beskytte egne borgere har blitt møtt med kritikk både i forbindelse med krigen i Georgia i 2008 og mer nylig i Ukraina. Mens den russiske regjeringen håndterer den økte spenningen i forholdet til vesten, strever det russiske sivilsafumme med å forsvare liberale friheter i Russland. Er det en forbindelse mellom denne nasjonale politiske kampen og Russlands utenrikspolitikk i tida etter den kalde krigen? Har den internasjonale normutviklingen i denne perioden provosert fram utviklingen i russisk utenrikspolitikk? Hvordan har demokratisering og den postkommunistiske transformasjonen vært en katalysator for nye strategiske motsetninger mellom vesten og Russland, som også involverer framvoksende makter? Dette er blant spørsmålene som tas opp i dette kurset og belyses ved hjelp av feministisk og kritisk teori, derunder hvordan begrep om sikkerhet og legitimitet har utviklet seg i internasjonal politikk etter den kalde krigen. 

IR teori er tradisjonelt knyttet til Thomas Hobbes og et realistisk perspektiv som forklarer internasjonal sikkerhetspolitikk gjennom å vektlegge motsetningsforhold som anarki versus orden og suverrenitetsprinsippet. Med feministisk og kritisk IR teori blir spørsmål om kjønn/gender, likhet, rettferdighet og ansvarlighet viktig. I dette kurset gis det en innføring i disse perspektivene og samtidig handler det om å forstå og forklare utviklingen i internasjonal politikk etter den kalde krigens slutt, og utover det. I valg av pensumlitteratur er det lagt vekt på å begrepsmessige, analytiske og empiriske tekster. I tillegg er studentenes egne litteratursøk en viktig kilde til forståelse for samtidens globale politiske utvikling i dette emnet. 

Læringsutbytte:

I dette kurset er målet at studentene skal ha følgende læringsutbytte: 

Kunnskap og kompetanse: 

  • Studenten kan gi en oversikt over sentrale internasjonale politiske problemstillinger i post-kald krig tida og hvordan disse analyseres i kritiske IR teorier
  • Studenten kan forklare utviklingen av kvinner, fred og sikkerehet som agenda i internasjonal politikk og kritisk drøfte denne utviklingen
  • Studenten kan forklare sentrale argumenter i kursets kjernelitteratur på feministisk og kritisk perspektiv på internasjonale relasjoner og anvende disse i akademisk diskusjon med kolleger så vel som i skriftlige arbeider
  • Studenten har øvelse i å kommunisere skriftlig og muntlig, til fagfeller, kompleksiteten i global politikk og utfordringer med suverenitet, sikkerhet, etc.
  • Studenten kan reflektere kritisk om ny tenkning og måter å tilnærme seg global politisk forandring og løsninger på globale utfordringer

Skriftlige og muntlige ferdigheter: 

  • Studenten har i skriftlige oppgaver brukt feministisk og kritisk IR teori og diskutert deres bidrag til å forstå og forklare global politisk utvikling i post-kald krig tida. 
  • Studenten har deltatt i gruppearbeid og gjennomført en muntlig presentasjon på aktuell global politisk utvikling ved bruk av IR teori samt reflektert over relevansen for utvilklinge av det globale politiske samfunn i årene framover
  • Studenter kan øvelse i å gi tilbakemeldinger til andre (peer-to-peer) på såvel skriftlige arbeider og muntlige presentasjoner og kan forbedre sitt eget arbeid med bakgrunn i slikte tilbakemeldinger. 
Læringsaktiviteter:

Organisering
Kurset er organisert i tre deler som bygger på hverandre. I den første delen (tre uker), er det en kombinasjon av en ukentlig forelesning (2x45min) og et seminar (2x45min). I disse timene gis det en oversikt over sentrale begrep, teorier og utviklingstrekk i internasjonla politikk i post-kald krig tida. Den fjernde uken er en prosjektuke (del to). Prosjekt uken avsluttes med en muntlig presentasjonsdag (i uken etter gruppeoppgaven er levert inn). I de følgende seks ukene, er det ukentlig to seminar (2x2x45min). I forkant av disse seminarene forbereder studenter seg til diskusjon om utvalgte tema (temaoversikt presenters i starten av kurset). Forberedelser er viktig for gode diskusjoner som er en fordel for alle. På slutten av kurset arrangeres det en oppsummerende forelesning/diskusjon. 

Læringsaktivitetene inkluderer forelesninger, seminare, muntlig presentasjon, selvstudier og aktiv deltakelse. 

Læringsstøtte:
Kontortid og rammer for kurset presenteres i første time. An kursplan deles også ut ved starten av emnet. 
Pensum:
Se engelsk kursbeskrivelse.
Forutsatte forkunnskaper:
Generell kunnskap om teori om internasjonale relasjoner og/eller erfaring fra bachelor kurs in relevante samfunnsfag.
Anbefalte forkunnskaper:
Emnet er innrettet mot masterstudenter i internasjonale relasjoner og studenters aktive deltakelse er en kjerne i kurset. Dette innebærer et stort ansvar, men også muligheter for studenter. Som student må du være forberedt til hver time. Når du er det, vil alle ha utbytte av diskusjonene og kan lære av hverandre. 
Obligatorisk aktivitet:
Seminarpresentasjon av utvalgt litteratur. Organiseres ved oppstart av emnet.
Vurderingsordning:
Eksamen består av to deler:
Deleksamen I (40%): Fjerde uke av dette er en prosjektuke med gruppearbeid. Grupper på 2-3 studenter definerer et tema og anvender feministisk eller andre kritiske perspektiv i analysen. På slutten av uken leverer gruppen en skriftlig oppgave, maks 6000 ord. Gruppen forbereder også en muntlig presentasjon og bruker evt. relevant teknologi til å gjennomføre en muntlig presentasjon. Denne gjennomføres uken etter den skriftlige oppgaven er levert inn. Alle grupper presenterer et tema og resultat av sine analyser, og gir tilbakemelding til andre studenter. Tilbakemelding gis også av emneansvarlig. Det gis karakter på den skritlige oppgaven på slutten av kurset (semmen med deleksamen II)
Deleksamen II (60%): Individuell skritlig oppgave på 6000 ord. Nærmere detaljer om tema gis i løpet av kurset.
Sensor:
Intern og ekstern sensorer vil evaluere begge deleksamenene (gruppeoppgave og individuell oppgave).
Merknader:
-
Normert arbeidsmengde:
300 timer
Opptakskrav:
Generell kunnskap om teori om internasjonale relasjoner og/eller erfaring fra bachelor kurs in relevante samfunnsfag.
Overlapp:
-
Undervisningstid:

First three weeks: One lecture (2x45 min) and one seminar (2x45min) per week.

Fourth week: Project week

Week five-ten: One single one-day seminar in week five (4x45min). Two weekly seminars (2x45).

Week Ten: One final discussion/lecture (2x45min)

Eksamensdetaljer: Oppgave: A - E / Ikke bestått