EDS203 Introduksjon til Internasjonale Relasjoner

Studiepoeng:5

Ansvarlig fakultet:Fakultet for landskap og samfunn

Emneansvarlig:Kirsti Stuvøy

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Engelsk

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:125 timer.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i augustblokka. Emnet har undervisning og vurdering i augustblokka.

Om dette emnet

Emnet gir studentene en introduksjon til spennende fagfeltet Internasjonale Relasjoner, med vekt på betydningen av begreper og teorier som analytiske verktøy. Teorier hjelper oss å forstå og analysere globale forhold, og gir forskjellige perspektiv på hvordan verden fungere. Studentene lærer om ulike teorier, fra de som fokuserer på stater og strategisk sikkerhet, til de som inkluderer en rekke aktører, inkludert sivilsamfunnet, bedrifter, kriminelle gjenger, terrororganisasjoner og individer. Emnet omfatter tradisjonelle sikkerhetsperspektiv som framhever statlige interesser og handlinger som avskrekking og alliansebygging, og konstruktivistisk teori, som ser statens interesser som formet av interaksjon og vektlegger hvordan identitet skapes historisk, som retter fokus på ulike oppfatninger om sikkerhet.

Emnet belyser sentrale fagbegrep i studiet av Internasjonale Relasjoner, som global orden, institusjoner, identitet, krig og væpnet konflikt, sikkerhet, diplomati og global styring/governance. Studentene blir kjent med og fordyper sin forståelse av teorier som realisme, liberalisme, konstruktivisme og kritisk teori, inkludert feministiske og dekoloniale perspektiver.

For å støtte studentene i å bruke teorier i Internasjonale Relasjoner gir emnet en introduksjon til grunnleggende spørsmål: samspillet mellom struktur og aktør; fleksibilitet i interessene og identitetene til statlige og ikke-statlige aktører; samt hvordan bruke ulike teoretiske perspektiv i analyser. Studentene engasjeres i diskusjoner av viktige og aktuelle spørsmål om sikkerhet, krig og geopolitiske endringer. Studentene lærer grunnleggende ferdigheter for studiet av internasjonale relasjoner på masternivå, inkludert hvordan man søker etter relevante kilder, vurderer disse, siterer akademisk litteratur riktig og utvikling av akademiske skriveferdigheter.

Dette lærer du

Etter å ha fullført dette introduksjonsemnet, kan studentene beskrive internasjonale relasjoner som et mangfoldig fagfelt, som omfatter en rekke aktører, praksiser, og prosesser. Studentene kan forklare hvorfor det er et mangfold av teoretiske perspektiv.

Studentene er i stand til å forklare utvalgte begreper i Internasjonale Relasjoner og kan relatere dem til teorier som realisme, liberal-institusjonalisme, konstruktivisme, og kritisk teori. Studentene anerkjenner at fagbegrep ofte er omdiskutert og utvikles gjennom å kontinuerlig vurdere begrepenes relevans for å forklare og forstå verden. Studentene er kjent med dette som et typisk trekk ved fagfeltet Internasjonale Relasjoner og samfunnsvitenskap.

Studentene kan anvende fagbegreb og teorier i empirisk analyse av utviklingen i internasjonale relasjoner. Studentene har tilegnet seg grunnleggende forståelse av relevante forskningsteknikker, kan identifisere relevante kilder, utøver god referanseskikk, og kan benytte seg av ulike teoretiske perspektiv i sine analyser. Studentene kan formidle sine forventninger om samarbeid og støtte fra medstudenter og deltar aktivt som lagspillere i klasserommet, og viser sin faglige forståelse muntlig og skriftlig.

Læringsaktiviteter
Ulike læringsaktiviteter brukes i emnet, inkludert forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, muntlige presentasjoner, rollespilløvelser og veiledning. Studentene forventes å forberede seg ved å lese pensum, slik at de stiller forberedt og kan bidra meningsfullt til diskusjonene. I klasseromsundervisningen legges det til rette for diskusjon, refleksjon og utvikling av forståelsen for sentrale begreper og teorier innen Internasjonale Relasjoner. Gruppearbeid brukes for at studentene skal bli kjent med hverandre og lære å samarbeide - egenskaper som er høyt verdsatt av arbeidsgivere. I gruppearbeid kan studentene behandle mer informasjon enn i individuelt arbeid, stimulere kreativitet og ofte fører dette til bedre løsninger og forbedrede læringsresultater. Det overordnede målet med gruppearbeid er å utdype konseptuell forståelse og anvende teoretiske tilnærminger i empirisk analyse innen Internasjonale relasjoner.
Oppmøte: Generelt sett, og på tvers av akademiske disipliner, er det en sterk sammenheng mellom deltakelse på forelesning og studentens endelige karakter i et emne. Med få unntak resulterer dårlig oppmøte vanligvis i lavere sluttkarakter på grum av manglende muligheter for idéutveksling og veiledning gitt under forelesningenes. Studentene anbefales derfor sterkt om å delta på alle forelesninger og organisere såkalte kollokvier - diskusjonsgrupper hvor de utforsker ideer knyttet til begreper, teorier og empirisk utvikling i internasjonale relasjoner.
Deltidsstudenter og tilstedeværelse: For å tilrettelegge for deltidsstudenter, tas forelesninger opp og det legges ut seminarspørsmål for individuelle studier og for samarbeid i kollokvier. Forelesninger varer 45 minutter og holdes vanligvis en gang daglig i løpet av dette introduksjonsemnet.
Selvstendig studier er avgjørende. Studentene bør sette av omtrent to timer hver dag til selvstudium, og lese godt som forberedelse til den skriftlige skoleeksamen. Aktiv deltakelse i klassen vil ytterlige styrke den faglige forståelsen og forberede studentene godt til eksamen og videre studier.
Videre inkluderer emnet økter der studentene utvikler viktige akademiske ferdigheter. Studentene introduseres til NMBU Læringssenter, NMBU-biblioteket, samt universitetsforskriften om plagiat og andre studiespesifikke spørsmål vedrørende studier ved NMBU.
Læringsstøtte
En detaljert emneoversikt ("course syllabus") publiseres i den digitale læringsplattformer Canvas ved semesterstart. For nye studenter er Canvas tilgjengelig så snart du er registrert som student ved NMBU, vanligvis i starten/midten av august. Informasjon om tid og sted for undervisning i dette emnet blir gjort kjent i NMBUs digitale timeplan, Time Edit (søk på kurskode EDS203).
Emneansvarlig er tilgjengelig for veiledning i klasserommet og for individuell avtale om veiledning. Informasjon om tilgjengelighet blir gjort kjent ved semesterstart.
Pensum
Neumann, Iver B. (2019): Concepts of International Relations, for Students and Other Smartes. Ann Arbor: University of Michigan Press.
Zimmermann, Hubert; Elsinger, Milena & Burkhardt, Alex (2024): International Relations. Theories in action. Sage Publications Ltd.
Bøkene kan kjøpes på Boksmia on campus.
Annen pensumlitteratur består av utvalgte akademiske artikler samt evt. aktuelle rapporter og mediabidrag, og blir gjort tilgjengelig i Canvas.
Forutsatte forkunnskaper
Bachelor grad
Vurderingsordning, hjelpemiddel og eksamen
Evalueringen har to deler og begge vurderes bestått/ikke-bestått:
1. Gruppearbeid: Studentene jobber i grupper med et emne og forbereder en leveranse (for eksempel, muntlig presentasjon, podcast, etc.). Gruppefordelingen gjøres av emneansvarlig. Gruppen er selv ansvarlig for å organisere samarbeidet, når de skal møtes, og hvordan de skal jobbe.
2. Skriftlig skoleeksamen: En 3,5 timer skoleeksamen om konsepter, teorier og empiriske tema i Internasjonale relasjoner som er dekket i emnet.
Eksamen bare på engelsk.
Sensorordning
Ekstern sensor benyttes til å vurdere eksamensopplegget.
Obligatorisk aktivitet
Obligatorisk oppmøte i workshop om akademisk referanseteknikk (biblioteksinnføring).
Merknader
Utvekslingsstudenter/Erasmusstudenter er velkommen.
Undervisningstider
Emnet har undervisning daglig i august-blokka (formiddag eller ettermiddag), og har en dag utflukt (dvs. lenger dag).
Fortrinnsrett
M-IR
Opptakskrav
Studenter som er tatt opp på masterprogrammet i Internasjonale Relasjoner har adgang til emnet. Utvekslingsstudenter, for eksempel Erasmus-studenter, har også adgang til emnet. Er du Erasmus-student, ta kontakt med emneansvarlig via e-post for å avtale deltakelse i emnet.