Kurset gir en innføring i miljø- og ressursøkonomi (MRØ), som består av fire deler.

1) Generell modell for samspillet mellom det økonomiske og det økologiske systemet.

2) Modeller for optimal ressursbruk:

i) Fornybare/Betinget fornybare ressurser

- Tilstandsressurser - vann-, luft- og jordkvalitet (Miljø-økonomi/Forurensningsøkonomi)

- Biologiske ressurser - fisk, skog, viltbestander (Bioøkonomiske modeller)

ii) Ikke-fornybare ressurser - olje, gass, mineraler

3) Praktiske analyseverktøy

i) Nytte-kostnadsanalyse (NKA) /Kostnadseffektivitetsanalyse (KEA)/Verdsetting av miljøgoder

ii) Grønne regnskaper:  a) Nasjonalt nivå - Grønt nasjonalregnskap, og b) Bedriftsnivå - Miljø- og bærekraftregnskap.

4) Virkemidler

i) Desentraliserte virkemidler (erstatningsansvar, eiendomsrett, frivillig innsats/avtaler)

ii) Administrative virkemidler (utslippsstandarder, forbud/påbud)

iii) Økonomiske virkemidler (miljøavgifter, subsidier, omsettelige utslippstillatelser)

Kriterier for valg av virkemidler:

Målsettingen i MRØ er samfunnsøkonomisk optimal miljø- or ressursforvaltning som gir størst mulig velferd i samfunnet. I del 1 gjennomgås det velferdsteoretiske grunnlaget og en enkel, generell modell for sammenhengen mellom det økonomiske og økologiske systemet, og hvordan optimal ressursforvaltning maksimerer samfunnets velferd. Del 2 viser tilsvarende spesifikke modeller for tilstandsressurser, biologiske ressurser og ikke-fornybare ressurser. Dersom vi ikke nå har det samfunnsøkonomiske optimale nivået av ressursen, kan vi identifisere alternative tiltak som kan nå dette målet. I del 3 gjennomgås analyseverktøy som kan nyttes til å beregne om tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme og dermed kan bringe oss nærmere den optimale mengden av ressursen. Del 4 drøfter hvordan en skal implementere de lønnsomme tiltakene gjennom bruk av virkemidler. Ofte må tiltak og virkemiddel vurderes i sammenheng, og kombinasjoner av virkemiddel kan også vurderes. Virkemidlene sammenlignes ved hjelp av en kriterieliste som inkluderer kostnadseffektivitet, mulighet for måloppnåelse og incentiv til langsiktige, yttereligere utslippsreduksjoner, fordelingseffekter/rettferdighet og i hviken grad virkemiddelet kan håndheves.