BIO332 Eksperimentell molekylær mikrobiologi

Studiepoeng:10

Ansvarlig fakultet:Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap

Emneansvarlig:Linda Liberg Bergaust

Campus / nettbasert:Undervises campus Ås

Undervisningens språk:Engelsk, norsk

Antall plasser:36

Frekvens:Årlig

Forventet arbeidsmengde:

  • Laboratoriearbeid: 120 timer.
  • Seminarer/forelesninger: 18 timer.
  • Resulatbearbeiding, selvstudier og skriving av fyldig rapport fra laboratorieøvelsene: 112 timer.

Undervisnings- og vurderingsperiode:Emnet starter i januarblokka. Emnet har undervisning/vurdering i januarblokka + undervisning/vurdering i vårparallellen.

Om dette emnet

Emnet gir dyptgående kunnskaper innen viktige deler av moderne mikrobiologi og fokuserer på tre temaer innen mikrobiologisk forskning med betydning for helse og bærekraftig utvikling: Mitigering av klimagassutslipp; spredning av antibiotikaresistens; og tarmbakteriers innvirkning på helse hos mennesker.

Emnet er et intensivt, 3-ukers laboratoriekurs i januarblokk. Noen forelesninger/seminarer vil bli gitt i denne delen, mens resten gis i første del av vårparallellen. Totalt vil det bli gitt 18 forelesninger. I disse vil det bli lagt vekt på utvalgte, tidsaktuelle temaer, og å diskutere oppnådde resultater fra laboratorieøvelsene i relasjon til den vitenskapelige litteraturen. Laboratorieøvelsene omfatter metoder som brukes til:

  • måling av genekspresjon og biologisk mangfold i ulike økosystemer
  • karakterisering og identifisering av bakterier
  • horisontal genoverføring
  • genetisk regulering
  • metagenomsekvensering
  • resultattolking og diskusjoner omkring de ulike metodene

Studentene skriver en fyldig rapport fra laboratorieøvelsene.

Dette lærer du

Kunnskaper

Emnet er tett knyttet til aktuelle forskningstemaer innenfor mikrobiologi og formidler «state-of-the-art»-kunnskap om tre viktige temaer som er spesielt relevante for FNs bærekraftsmål om god helse og stopp av klimaendringer: Mikrobielle prosesser involvert i klimagassutslipp; horisontal genoverføring og dens betydning for spredning av antibiotika-resistens; og sammenhenger mellom tarmflora-sammensetning og helse. Emnet gir også forståelse av prinsippene bak flere av de vanligst brukte teknikkene innen moderne mikrobiologi.

Ferdigheter

Kurset gir god trening i mange av de vanligste teknikkene som brukes innen moderne mikrobiologi, med hovedvekt på molekylære metoder. Studentene lærer hvordan de ulike metodene kan brukes, og deres styrker/svakheter. Laboratorieøvelsene er lagt opp som forskningsprosjekter som sammenfattes i en individuell, skriftlig rapport. Dette gir ferdigheter i utføring og planlegging av eksperimenter; data-analyse og - fremstilling; og trening i innsamling av relevant litteratur for å sette inn resultatene i en bredere sammenheng. Regelmessige seminarer blir holdt, hvor studentene får øvelse i å sammenfatte og diskutere utvalgte vitenskapelige artikler.

Studenten kan selv gjennomføre de forberedelser, teknikker og analyser som inngår i emnet. Studenten behersker instrumentene og utstyret som benyttes i emnet.

Generell kompetanse

Emnet gir studentene god praktisk og teoretisk forberedelse for gjennomføring av masteroppgave og er også nyttig for studenter i tidlig fase av PhD-utdanningen. Emnet innebærer både samarbeid i gruppe og individuell øvelse i skriving og data-analyse, og gir trening i skriftlig og muntlig fremstilling, i løsning av komplekse problemer, og i kritisk lesing og tolking av vitenskapelige tekster.

  • Laboratorieøvelser. Seminarer.

    Seminarene innebærer presentasjon av artikler og metoder, hvor også studentene deltar aktivt. Hovedfokuset i kurset er å gi studentene innsikt i noen utvalgte metoder som er aktuelle i dagens mikrobiologiske forskning. Spesialforelesninger gis i tilknytning til laboratorieøvelsene, eller som separate forelesninger/seminarer.

  • Lærerne er tilstede under hele kursperioden, og kan dessuten nås via e-post/Canvas. Vi tilbyr spørretimer i forbindelse med rapportskrivingen.
  • Pensum inkluderer teoretisk bakgrunn for laboratorieøvelsene, forelesninger, samt utvalgte, vitenskapelige artikler, som også vil fungere som et grunnlag for skriving av laboratorierapporten.
    • Biokjemi tilsvarende KJB200
    • Generell mikrobiologi tilsvarende BIO230
    • Molekylærbiologi tilsvarende BIO210
    • Skriftlig rapport av eksperimentell forskningsoppgave, teller 40 % av karakteren.
    • Skriftlig eksamen hvor studenten blir spurt om innholdet fra labkurset og pensum som består av utvalgte vitenskapelige artikler innen relaterte temaer. Teller 60 % av karakteren.
    • Både rapport og eksamen må være bestått for å bestå emnet.Det gis én felles karakter for disse delene.

    Om antall kursdeltakere er 24 eller mindre kan lærerne beslutte å i stedet gi muntlig eksamen.

    Ekstern sensor både av skriftlig oppgave og eksamenssvar.

  • Ekstern sensur av skriftlige oppgave.

    Ekstern sensur av eksamen.

  • Forelesninger, seminarer og laboratorieøvelser.
  • Om antall kursdeltakere er 24 eller mindre kan lærerne beslutte å i stedet gi muntlig eksamen.
  • Januarblokk: 3 ukers (120 timer) laboratoriekurs, med enkelte forelesninger.

    Vårparallell: 2 dobbettimer med seminarer/forelesninger per uke i første halvdel av vårparallellen, annonseres på Canvas.

    Innlevering av skriftlig rapport: uke 11 eller 12. Skriftlig eksamen er normalt i uke 13, 14 eller 15, avhengig av når påsken er.

    • Master i Bioteknologi med fordypning i mikrobiologi (dvs masteroppgave innen mikrobiologi)
    • Master i teknologi (siv.ing.), studieretning kjemi og bioteknologi, spesialisering molekylærbiologi
  • Bokstavkarakterer
  • Realfag