BIO332 Eksperimentell molekylær mikrobiologi
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2014 - 2015.
Emneansvarlige: Åsa Helena Frostegård
Medvirkende: Siri Merete Grønhovd, Gro Anita Stamsås, Ekaterina Avershina, Else Marie Aasen, Rannei Tjåland, Leiv Sigve Håvarstein, Knut Rudi
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: EN, NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
Kurset er begrenset til 24 studenter. Kurset må ha minst 5 studenter. Alle studenter må ta en prøve (og bli godkjent) i laboratoriesikkerhet, for å få plass på kurset. Prøven gis i løpet av desember.
Undervises i periode:
Emnet starter i januarblokka. Emnet har undervisning/vurdering i januarblokka + undervisning/vurdering i vårparallellen, .
Første gang: Studieår 2009-2010
Fortrinnsrett: Kurset er obligatorisk for studenter på studieprogrammet Master i Mikrobiologi.<br/>Prioritet gis også til PhD studenter knyttet til forskerskolen i molekylær mikrobiologi.
Undervises hvor?:
Emnets innhold:
Emnet er et intensivt 3-ukers laboratoriekurs i januar (uke 1-3). Noen forelesninger/seminarer vil bli gitt i denne delen, mens andre gis i første del av vårparallellen.
Totalt vil det bli gitt 18 forelesninger. I disse vil det bli lagt vekt på å ta opp utvalgte tidsaktuelle temaer, og å diskutere oppnådde resultater fra laboratorieøvelsene i relasjon til den vitenskapelige litteraturen. Laboratorieøvelsene omfatter metoder som brukes til:
- måling av genekspresjon og biologisk mangfold i ulike økosystemer
- karakterisering og identifisering av bakterier
- horisontal genoverføring
- genetisk regulering
- genomsekvensering
- resultattolking og diskusjoner omkring de ulike metodene
Studentene skriver en fyldig rapport fra laboratorieøvelsene.
Læringsutbytte:
Emnet fokuserer på temaer som gjenspeiler aktuelle problemstillinger i moderne mikrobiologi. Studentene vil få innblikk i noen viktige metoder som benyttes i mikrobiologisk forskning, med hovedvekten lagt på molekylære teknikker. Hvilke sammenhenger de forskjellige metodene kan brukes i, samt deres styrker og svakheter, vil også bli diskutert.
Videre skal studentene lære å tolke og evaluere biologiske data, samt få erfaring med å lese og bruke vitenskapelig primærlitteratur. Studentene skal lære hvordan man forbereder og presenterer teknisk og vitenskapelig informasjon, både muntlig og skriftlig. De vil lære seg å tenke kritisk, å løse komplekse og multidisiplinære problemer, og å tolke aktuell forskningslitteratur.
Videre skal studentene lære å tolke og evaluere biologiske data, samt få erfaring med å lese og bruke vitenskapelig primærlitteratur. Studentene skal lære hvordan man forbereder og presenterer teknisk og vitenskapelig informasjon, både muntlig og skriftlig. De vil lære seg å tenke kritisk, å løse komplekse og multidisiplinære problemer, og å tolke aktuell forskningslitteratur.
Læringsaktiviteter:
Laboratorieøvelser.
Seminarer.
Seminarene innebærer presentasjon av artikler og metoder, hvor også studentene deltar aktivt. Hovedfokuset i kurset er å gi studentene innsikt i noen utvalgte metoder som er aktuelle i dagens mikrobiologiske forskning. Spesialforelesninger gis i tilknytning til laboratorieøvelsene, eller som separate forelesninger/seminarer.
Læringsstøtte:
Lærerne er tilstede under hele kursperioden, og kan dessuten nås via e-post.
Pensum:
Forelesninger og utvalgte, vitenskaplige artikler, som vil fungere som et grunnlag for skriving av laboratorierapporten.
Forutsatte forkunnskaper:
Biokjemi tilsvarende KJB200, Generell mikrobiologi tilsvarende BIO230. Molekylærbiologi tilsvarende BIO210.
Anbefalte forkunnskaper:
Labkursene BIO233 og BIO211, eller tilsvarende.
Obligatorisk aktivitet:
Forelesninger, seminarer og laboratorieøvelser.
Vurderingsordning:
Studentene skriver en fyldig rapport fra laboratorieøvelsene, som skal bestå av innledning, materialer og metoder, resultater og diskusjon, pluss referanser til relevante vitenskaplige artikler. Hver student må levere en selvstendig oppgave. Det vil bli ekstern sensurering av laboratorierapporten.
Muntlig eksamen hvor studenten blir spurt om innholdet i den skriftlige oppgaven og pensum som består av utvalgte vitenskapelige artikler innen relaterte temaer. Ekstern sensor på muntlig eksamen.
Karakter A-F blir satt på både skriftlig oppgave og muntlig eksamen. Disse teller 50% hver i sluttkarakteren. Begge deler må være bestått.
Sensor:
Ekstern sensur av skriftlige oppgave.
Ekstern sensor på muntlig eksamen.
Merknader:
Alle studenter må ta en prøve (og bli godkjent) i laboratoriesikkerhet, for å få plass på kurset. Prøven gis i løpet av desember.
Normert arbeidsmengde:
Laboratoriearbeid: 120 timer.
Seminarer/forelesninger: 18 timer.
Resulatbearbeiding, selvstudier og skriving av fyldig rapport fra laboratorieøvelsene: 162 timer.
Seminarer/forelesninger: 18 timer.
Resulatbearbeiding, selvstudier og skriving av fyldig rapport fra laboratorieøvelsene: 162 timer.
Opptakskrav:
Realfag
Undervisningstid:
Januarblokk: 3 ukers (120 timer) laboratoriekurs, med enkelte forelesninger.
Vårparallell: 2 seminarer/forelesninger per uke i første halvdel av vårparallellen, annonseres av emneansvarlig.
Innlevering av skriftlig rapport: uke 9.
Muntlig eksamen i uke 11 eller 12.
Eksamensdetaljer: Langsgående vurdering: A - E / Ikke bestått