BIO230 Generell mikrobiologi II
English course information
Søk etter andre emner
Velg annet år
Viser emneinfo for studieåret 2021 - 2022.
Emneansvarlige: Morten Kjos
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
80
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2006-2007
Undervises hvor?: Campus Ås
Emnets innhold:
Emnet gir en gjennomgang av generelle tema innenfor prokaryot mikrobiologi og virologi. Temaer som gjennomgås:
- Prokaryote cellers oppbygning og cellesyklus, med vekt på mekanismer som inngår i en bakteries cellesyklus.
- Mikrobiell metabolisme hos prokaryote fra ulike næringstyper. Det vil bli lagt vekt på hvordan bakterier skaffer seg energi ved ulike katabolske prosesser, hvordan denne energien benyttes til å bygge nye molekyler, cellestrukturer og celler.
- Den store diversiteten av bakterier og arker i naturen og prinsipper for bakterienes klassifikasjon og fylogeni. De viktigste gruppene av bakterier og arker omtalt, og deres mest karakteristiske egenskaper framhevet. Utvalgte bakteriearter med stor betydning innenfor infeksjonsbiologi, industriell mikrobiologi og miljømikrobiologi vil bli behandlet i mer detalj.
- En oversikt over de viktigste virusgruppene med hensyn på oppbygning, replikasjon og vertsspesifisitet. Bakterievirus (bakteriofager) og eukaryote virus blir deretter gjennomgått. Utvalgte virus vil be behandlet i mer detalj.
Innholdet i emnet kan knyttes opp mot flere av FNs Bærekraftsmål, inkludert mål 3 (God helse), 6 (Rent vann), 14 (Liv under vann) og 15 (Liv på land).
Læringsutbytte:
Etter å ha gjennomført BIO230 skal studentene kunne forstå og ha kunnskap om følgende prosesser, prinsipper og begreper innenfor mikrobiologien:
- Den prokaryote cellens (bakterier og arker) oppbygning og ulike cellestrukturer.
- Mekanismer involvert i bakteriers cellesyklus (kromosomreplikasjon og -segregering, celleveggsyntese, celledeling), og hvilke metoder som brukes for å studere disse.
- Inndelingen av bakterier og arker i ulike næringstyper og prinsippene bak deres energi- og karbonmetabolisme.
- Ulike katabolske og anabolske veier i prokaryote celler, inkludert sentralmetabolismen og tilhørende anaplerotiske veier, aerob respirasjon, anaerob respirasjon, fermentering, fotosyntese, CO2-fiksering, celleveggsyntese, syntese av lipider, aminosyre og nukleinsyrer.
- Hvordan prokaryote celler regulerer metabolisme og levemåte.
- Bakterienes og arkers inndeling og slektskapsforhold (taksonomi og fylogeni).
- Karakteristiske egenskaper (strukturer, livssyklus, metabolisme, habitat, patogenisitet, industriell anvendelse, påvirkning på biogeokjemiske sykler) til de kjente bakterier innenfor ulike bakteriegrupper.
- Forskjellene mellom bakterier og arker og karakteristiske egenskaper hos arker.
- Hvordan bakterier kan forårsake infeksjoner
- Arkers karakteristiske egenskaper og hvordan de skiller seg fra bakterier.
- Prokaryote og eukaryote virus og deres store diversitet med hensyn på oppbygning og livssyklus. Det blir lagt vekt på humanpatogene virus i den eukaryote delen.
Etter fullført BIO230 skal studenten kunne forklare prinsipper og prosesser relatert til bakteriell cellestruktur og celledeling, virologi, mikrobiell metabolisme, regulering av metabolske prosesser, mikrobiell taksonomi og fylogeni, samt diversitet blant bakterier og arker. Studentene skal kunne gi eksempler på bakterier og arker innenfor ulike fylogenetiske grupper og deres særegne egenskaper. Studentene skal kunne vite forskjellen på ulike næringstyper blant mikroorgansimer og kunne forklare hvordan de mikroorganismer er i stand til å vokse under ulike miljøforhold og med ulike karbon- og energikilder. Studentene skal også kunne forklare hvordan virus er bygd opp og fungerer, og ha mer inngående kunnskap til livssyklus og egenskapene til noen utvalgte bakteriofager og humanpatogene virus. Studentene skal også ha kjennskap til og kunne foreslå hvilke metoder som kan benyttes for å studere ulike retninger innen mikrobiologi.
Emnet skal gi studenten kompetanse innen generell mikrobiologi, prokaryot cellebiologi, mikrobiell metabolisme, mikrobiell diversitet og virologi, og dermed gi studenten et godt grunnlag for videre studier i mikrobiologi og relaterte disipliner. Studentene skal være i stand til å tilegne seg kunnskap fra vitenskapelige artikler.
Læringsaktiviteter:
Forelesninger og kollokvier.
Læringsstøtte:
Lærer kan kontaktes via e-post (morten.kjos@nmbu.no) og Canvas.
Pensum:
Lærebok: Prescotts Microbiology. Willey, Sherwood and Woolverton (McGraw-Hill).
Annet skriftlig materiale blir delt ut eller er tilgjengelig på Canvas.
Forutsatte forkunnskaper:
- Mikrobiologi tilsvarende BIO130.
- Molekylærbiologi tilsvarende BIO210.
- Biokjemi tilsvarende KJB200.
Anbefalte forkunnskaper:
Laboratoriekurs i biokjemi tilsvarende KJB201.
Obligatorisk aktivitet:
To innleveringer som må godkjennes før skriftlig eksamen.
Vurderingsordning:
3,5 timer skriftlig eksamen (teller 100%)
Obligatoriske oppgaver må godkjennes før eksamen.
Sensor:
Ekstern sensor godkjenner og sensurer et minimum av 25 eksamensbesvarelser.
Normert arbeidsmengde:
Arbeidsmengden er fordelt på følgende måte:
Forelesninger 40 timer.Kollokvier: 12 timer. Selvstudium 198 timer. Opptakskrav:
Realfag
Undervisningstid:
Forelesninger: 4 timer per uke, totalt ca. 40 timer. Kollokvier 2 timer per uke i 6 uker, totalt ca. 12 timer.
Eksamensdetaljer: Skriftlig eksamen: Bokstavkarakterer