Course code BIO230

BIO230 Generell mikrobiologi II

Emnet kan ha endringer på grunn av koronarestriksjoner. Se Canvas og StudentWeb for info.

English course information

Søk etter andre emner

Viser emneinfo for studieåret 2020 - 2021.

Emneansvarlige: Morten Kjos
Medvirkende: Leiv Sigve Håvarstein
Studiepoeng: 10
Ansvarlig fakultet: Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
Frekvens: Årlig
Undervises på språk: NO
(NO=norsk, EN=Engelsk)
Begrensning antall plasser:
80
Undervises i periode:
Emnet starter i vårparallellen. Emnet har undervisning/vurdering i vårparallellen.
Første gang: Studieår 2006-2007
Emnets innhold:

Emnet starter med å forklare ulike prosesser som inngår i en bakteries cellesyklus og hvordan disse koordineres. Videre legges det vekt på hvordan bakterier skaffer seg energi, hvordan denne energien benyttes til å utføre ulike katabolske og anabolske prosesser i cellen, og hvordan metabolismen reguleres. Bakterievirus (bakteriofager) og eukaryote virus spesifikke for eukaryote organismer blir deretter gjennomgått. Emnet gir en oversikt over de viktigste virusgruppene med hensyn på oppbygning, replikasjon og vertsspesifisitet. Emnet tar videre for seg den store diversiteten av bakterier og arker i naturen. Først blir prinsippene for bakterienes klassifikasjon og fylogeni beskrevet. Deretter blir de viktigste gruppene av bakterier og arker omtalt, og deres mest karakteristiske egenskaper framhevet.

Innholdet i emnet kan knyttes opp mot flere av FNs bærekraftsmål, inkludert mål 3 (God helse), 6 (Rent vann), 14 (Liv under vann) og 15 (Liv på land).

Læringsutbytte:

Kunnskaper:

BIO230 vil gi studentene kunnskaper om følgende fakta, prinsipper og begreper innenfor mikrobiologien:

  • Bakteriers og arkers oppbygning og cellesyklus.
  • Bakteriers og arkers metabolisme. Ulike næringstyper av bakterier og arker skaffer seg energi og karbon på forskjellig vis. Kurset gir en oversikt over ulike næringstyper og prinsippene bak deres energi- og karbonmetabolisme. 
  • Sentralmetabolismen, aerob respirasjon, anaerob respirasjon, fermentering og fotosyntese hos prokaryoter.
  • Ulike katabolske og anabolske veier.
  • Prokaryote og eukaryote virus og deres store diversitet med hensyn på oppbygning og livssyklus. Det blir lagt vekt på humanpatogene virus i den eukaryote delen.
  • Hvordan arkene skiller seg fra bakteriene.
  • Bakterienes og arkers inndeling og slektskapsforhold. Hovedvekten er lagt på bakteriene.
  • Karakteristiske egenskaper og fylogenetisk plassering av de mest sentrale bakterieartene.

Ferdigheter:

  • Studenten skal kunne forklare hvordan prosesser som celleveggsyntese,  kromosomreplikasjon og -segregering koordineres under bakteriens cellesyklus.
  • Studenten skal ha en god forståelse av sentralmetabolismen og tilhørende anaplerotiske veier.
  • Studenten skal ha kunnskap om ulike næringstyper av bakterier og arker og være i stand til å forklare hvordan disse skaffer seg energi og karbon til vekst.
  • Studenten skal i grove trekk vite hvordan sukkere, proteiner, nukleinsyrer og fett kataboliseres og syntetiseres.
  • Studenten skal forstå prinsippene bak aerob respirasjon, anaerob respirasjon, fermentering og fotosyntese.
  • Studenten skal forstå prinsippene for regulering av enzymaktivitet.
  • Studenten skal vite forskjellen på heterotrofe og autotrofe bakterier/arker, og kunne gi eksempler på hvordan autotrofe prokaryoter fikserer CO2.
  • Studenten skal ha en generell forståelse av hvordan virus er bygd opp og fungerer.
  • Studenten skal ha kunnskap om livssyklus og egenskapene til noen utvalgte bakteriofager og humanpatogene virus.
  • Studenten skal ha kunnskap om prinsippene for prokaryot taksonomi og fylogeni.
  • Studenten skal ha kunnskap om egenskapene til utvalgte bakteriearter og kunne plassere dem i riktig fylogenetisk gruppe. 

Kompetanse:

Emnet skal

  • gi studenten et godt grunnlag for videre studier i mikrobiologi.
  • gi forståelse av prinsipper innen prokaryot cellebiologi.
  • gi forståelse av grunnleggende prokaryot metabolisme, og kjennskap til de ulike energi og karbonkildene som  benyttes av prokaryoter.
  • gi kunnskap om virusenes klassifisering, taksonomi, oppbygning, livssyklus og patogene egenskaper.
  • gi en oversikt over diversiteten i den prokaryote verden og den fylogenetiske inndelingen av utvalgte bakterier og arker.
Læringsaktiviteter:
Forelesninger og kollokvier.
Læringsstøtte:
Lærer kan kontaktes via e-post (morten.kjos@nmbu.no) og Canvas.
Pensum:

Lærebok: Prescotts Microbiology. Willey, Sherwood and Woolverton (McGraw-Hill).

Annet skriftlig materiale blir delt ut eller er tilgjengelig på Canvas.

Forutsatte forkunnskaper:
  • Mikrobiologi tilsvarende BIO130.
  • Molekylærbiologi tilsvarende BIO210.
  • Biokjemi tilsvarende KJB200.
Anbefalte forkunnskaper:
Laboratoriekurs i biokjemi tilsvarende KJB201.
Vurderingsordning:
3,5 timer skriftlig eksamen. 
Sensor:
Ekstern sensor godkjenner og sensurer et minimum av 25 eksamensbesvarelser.
Normert arbeidsmengde:

Arbeidsmengden er fordelt på følgende måte:

Forelesninger 40 timer.Kollokvier: 12 timer. Selvstudium 248 timer.
Opptakskrav:
Realfag
Undervisningstid:
Forelesninger: 4 timer per uke, totalt ca. 40 timer. Kollokvier 2 timer per uke i 6 uker, totalt ca. 12 timer.
Hjelpemidler ved skriftlig eksamen(er): A1 Ingen kalkulator. Ingen andre hjelpem.
Eksamensdetaljer: Skriftlig eksamen: A - E / Ikke bestått