Emnet består av arbeidsseminar, forelesninger om europeiske byer, om byregioner som romlig system, og om norske byregioner. I tillegg velges et av følgende utvalg europeisk byregioner som studieobjekt: Paris (2012), Barcelona (2014), Wien, Frankfurt, Amsterdam, Stockholm og Kjøbenhavn. Europa preges av et bosetningsmønster, urbane tradisjoner, og en politisk kultur som skiller seg fra andre kontinenter. Gjennom transformasjonen av byene har det også utviklet seg styringsredskaper som danner grunnlaget for moderne europeisk byplanlegging. Utvalget studieobjekter for emnet knytter seg til denne historien. Dette er også byer som i dag er gjenstand for kriser, ny modernisering og omstillingsprosesser knyttet til sosial, økonomisk og kulturell globlisering. Ettersom hver gjennomføring av emnet gir et komparativt grunnlag for videre gjennomføringer, anbefales at alle studieobjektene gjennomgås før en by velges pånytt. Det valgte studieobjektet er gjenstand for innledende forelesninger, feltarbeid og analyser.

Studentene skal kunne analysere bygde omgivelser og beskrive det som romlig system. Gjennom feltarbeidet skal de ha førstehåndserfaringer med virkningen av moderne teknikker innen europeisk byplanlegging, som sanering av bykjerner, soneplaner, funksjonssegregering og regionale transportsystemer. De skal kunne identifisere planfaglige problemstillinger i en regional målestokk. De skal ha kjennskap til en europeisk tradisjon innen byplanlegging og danne seg et sammenlikningsgrunnlag for forståelse av norske byregioner. De skal dessuten ha inngående kunnskap til det valgte studieobjektet, til pågående omstillingsprosesser og strategiene som retter seg mot dem.

Emnet bygger på og danner gode forutsetninger for LAA250, APL250, LAA350 og APL360.

APL103. Studentene må minst ha bestått det første året av studiet i By- og regionplanlegging.

Grunnleggende kunnskap om planteori, byhistorie og planleggingens profesjonshistorie.