Europa preges av en urban tradisjon og politisk kultur som skiller seg fra andre kontinenter. Max Weber observerte i sin tid at dette hadde en sammenheng med bosetningsmønsteret og ikke minst samfunnsstrukturen i europeisk byer. Gjennom byenes framvekst har det utviklet seg ideer om demokrati, teknisk byråkrati og romlig organisering, som også danner grunnlaget for moderne europeisk byplanlegging. Hva var de sosiale vilkårene for at bestemte byer tar en ledende rolle i utviklingen av moderne byplanlegging? Hvordan håndterer disse byene dagens vekstvilkår, kriser og omstillingsprosesser knyttet til miljøutfordringer og sosial, økonomisk og kulturell globlisering?

Emnet består av arbeidsseminar med forelesninger om framveksten av europeiske byer og byregioner. I tillegg velges et studieobjekt ut av følgende europeiske storbyer: Paris (2012), Barcelona (2014), Wien (2015), Frankfurt (2016), Amsterdam (2017), København (2018) og Stockholm (2022). Her gjennomføres en studiereise med feltarbeid av én ukes varighet.

Ettersom hver gjennomføring av emnet gir et komparativt grunnlag for videre eksempelstudier og gjennomføringer av emnet, anbefales at hele lista med studieobjekter gjennomgås før andre byer velges eller en by velges pånytt. Det valgte studieobjektet er gjenstand for innledende forelesninger og forberedende arbeidsoppgaver, feltarbeid og analyser. Til slutt leveres en rapport basert på gruppearbeid basert på arbeidsoppgave med deloppgaver.

Når kurset er gjennomført er studentene i stand til å analysere en storby og beskrive dens helhetlige romlige struktur. Gjennom feltarbeidet får de førstehåndserfaringer med virkningen av moderne teknikker og metoder innen europeisk byplanlegging, som sanering av bykjerner, byutvidelser, soneplaner og regionale transportsystemer. Dette setter dem i stand til å identifisere planfaglige problemstillinger i en regional målestokk. De får dessuten inngående kjennskap til en europeisk tradisjon innen byplanlegging, og et sammenlikningsgrunnlag for forståelse av problemstillinger i ulike kontekster over hele verden og i større norske byer. De er dessuten godt kjent med det valgte studieobjektet, om drivkrefter og romlig dynamikk utspiller seg der, og pågående omstillingsutfordringer og dagsaktuelle strategier som retter seg mot dem.

Emnet bygger på og danner gode forutsetninger for APL103, LAA200, LAA250, EIE310, APL200, APL230, LAA350, APL360 og for masteroppgaven.

Rapport fra tidligere feltarbeider i emnet, kompendium, samt litteratur knyttet til studieobjektet for feltarbeidet (fastsettes ved kursoppstart). Studentene har selv et ansvar for å finne fram til litteratur som er tematisk relevant for gruppearbeidet. I tillegg anbefalt litteratur om europeiske byer:

- Bagnasco, A. & Le Galès, P. (2000), Cities in Contemporary Europe, Cambridge, Cambridge University Press.

- Benevolo, L. (1993), The European City, Oxford, Blackwell Publishers.

- Hohenberg P. M. (1995), The Making of Urban Europe. 1000-1994, Cambridge MA, Harvard University Press.

- Le Galès, P. (2002), European Cities. Social Conflicts and Governance, Oxford, Oxford University Press.

- Sassen, S. (2006), Territory, Authority, Rights. From Medieval to Global Assemblages, Princeton, Princeton Univeristy Press.

- Therborn, G. (1995), European Modernity and Beyond. The Trajectory of European Societies 1945-2000, London, SAGE Publications.

- Tilly, C. (1992), Coercion, Capital, and European States, AD 990-1992, Oxford, Blackwell Publishing.

Emnet tilbys med forbehold om tilgjengelig lærerkapasitet minimum 18 studenter. Det forutsettes en studentorganisert reiser. Hoveddelen av arbeidet foregår i grupper på 2.

Emnet er valgfritt og medfører utgifter til studietur (reise og opphold).