Ved Dyresykehuset - smådyr er man i gang med et stort forskningsprosjekt for å bedre kunnskapen om kaniners helse. Tidlig i prosjektet ser man allerede at mye av det man har trodd er riktig, kanskje ikke er riktig likevel.
Kanin er i dag det tredje vanligste kjæledyret i Norge, etter hund og katt, men det finnes ikke noen samlet oversikt over normale blodverdier for friske kjæledyrkaniner. Det betyr at hvis du tar med kaninen din til en veterinær og tar en blodprøve, har ikke veterinæren noen normale verdier å sammenligne med. Dermed kan det bli vanskelig å få de svarene du trenger når kaninen er syk.
Finne normalen
Kaninekspertene ved Smådyrklinikken har derfor startet et omfattende prosjekt for å samordne data om friske, familieeide kjæledyrkaniner.
- Prosjektet går i korte trekk ut på å finne ut hva som er normalt for en kjæledyrkanin, slik at når det kommer inn en syk kanin, vil det være lettere å finne ut hva som er galt. Det er jo grunnleggende medisin, med siden vi ikke har visst hva som er normale verdier, har det vært med på å gjøre kaninmedisin nokså utfordrende, sier Mona Philippsen som er dyrepleier med spesialisering innen kaniner og eksotiske dyr (CertVNES).
Forsøksdyrkaniner og kjæledyrkaniner
Det meste av data som finnes på kaniner i dag, er på forsøksdyrkaniner, og det byr på problemer.
- Man har tenkt at de tallene og dataene som finnes på forsøksdyrkaniner er representative også for kjæledyrkaniner, men det er slik at kjæledyrkaniner og forsøksdyrkaniner lever veldig forskjellige liv, noe som påvirker blodverdiene deres. Det betyr at man kan ikke bruke de samme dataene på forsøksdyrkaniner til kjæledyrkaniner, sier Phillipsen.
Forsøksdyrkaninene lever under nokså like forhold og er grupper med individer med samme kjønn, alder, rase, vekt og diett. De lever også under helt andre forhold enn kjæledyrkaniner. De er ofte skjermet fra sollys, og mange av dem har ikke mulighet til å utøve normal adferd og sosialisering med mennesker, andre kaniner og dyr. Dermed utsettes de ikke for de samme miljøfaktorene som kjæledyrkaniner.
- Det er langt større variasjoner hos kjæledyrkaniner. De kommer i alle farger, fasonger og størrelse og består av mange forskjellige raser og krysninger mellom raser. De lever under mange ulike forhold og dietter og er utsatt for ulik miljøpåvirkning. De fleste lever et nokså frittgående liv med tilgang på sollys, miljøberikelser og plass til å bevege seg, og det gjør at de sannsynligvis har andre blodverdier enn forsøksdyrkaninene, sier Philippsen.
Helsesjekk av 80 kaniner
For å finne ut av forskjellene på blodverdiene og øke kunnskapen om kaniners helse, har Smådyrklinikken i vår hatt over 80 friske kaniner inne til en helsesjekk.
- Vi må vite hva det vil si at en kanin er frisk, før vi kan vite om den er syk. Derfor har vi gjort grundige helsesjekker av disse kaninene, tatt blodprøver og fått masse informasjon fra eierne om hva kaninene spiser og hvordan de bor, sier Philippsen.
Etter disse undersøkelsene sitter Smådyrklinikken nå igjen med en oversikt over normale data hos kjæledyrkaniner.
- Selv om vi er tidlig i forskningsprosjektet, ser vi allerede at noen av funnene våre avviker fra det som står i forskningslitteraturen. Vi har funn som kan indikere at noe av det man før trodde var riktig, kanskje ikke er det likevel, sier Philippsen.
Viktig forskning
På Smådyrklinikken kjører man blodprøver i en maskin der det ligger normalverdier inne fra forsøksdyrkaniner. Philippsen forteller at de allerede nå kan se at prøvene fra kjæledyrkaninene viser avvik fra disse dataene.
- Av de 80 blodprøvene fra friske kaniner som vi har tatt, var det ingen som havnet innenfor normalområdene. Det kan peke i den retningen at det er ulike blodverdier for forsøksdyrkaniner og kjæledyrkaniner, sier hun.
Philippsen underviser selv i kaninmedisin og er tydelig på hvor viktig dette forskningsprosjektet er.
- Det er klart det er alvorlig hvis ferske veterinærer tar en blodprøve av en kjæledyrkanin og tror den er syk fordi verdiene havner utenfor det forskningslitteraturen sier er normalen. Da kan man risikerer å gjøre mye galt, sier hun.
En av de første i verden
På verdensbasis er det gjort lite omfattende og systematisk forskning på kjæledyrekaniner.
- Vi må begynne litt fra begynnelsen når det gjelder kaninmedisin og systematisk prøve å bekrefte eller avkrefte det som før var hypoteser og anekdotiske funn. Vi har fått inn all data, og nå skal alt digitaliseres, systematiserer og bli til statistikk. Vi håper at vi kan få prosjektet ferdigstilt i løpet av et par års tid, og målet er at funnene forhåpentligvis skal publiseres både i Norge og internasjonalt, sier Philippsen.